1 Corinthians 13

1 If I speak with the tongues of men and of angels, but have not love, I am become sounding brass or a clanging cymbal.

Um eg talar med menneskjetungor og engletungor, men hev ikkje kjærleik, då er eg ein ljomande malm eller ei klingande bjølla.

2 And if I have prophecy, and know all mysteries and all knowledge, and if I have all faith, so as to remove mountains, but have not love, I am nothing.

Og um eg hev profetgåva og kjenner alle løyndomar og all kunnskap, og um eg hev all tru, so at eg kann flytja fjell, men hev ikkje kjærleik, då er eg ingen ting.

3 And if I shall dole out all my goods in food, and if I deliver up my body that I may be burned, but have not love, I profit nothing.

Og um eg gjev til føda for fatige alt det eg eig, og um eg gjev min likam til å verta brend, men hev ikkje kjærleik, då gagnar det meg ingen ting.

4 Love has long patience, is kind; love is not emulous [of others]; love is not insolent and rash, is not puffed up,

Kjærleiken er langmodig, er velviljug; kjærleiken ovundast ikkje; kjærleiken briskar seg ikkje, blæs seg ikkje upp;

5 does not behave in an unseemly manner, does not seek what is its own, is not quickly provoked, does not impute evil,

han gjer inkje usømelegt, søkjer ikkje sitt eige, illskast ikkje, gøymer ikkje på det vonde;

6 does not rejoice at iniquity but rejoices with the truth,

han gled seg ikkje ved urettferd, men gled seg ved sanning.

7 bears all things, believes all things, hopes all things, endures all things.

Alt lid han, alt trur han, alt vonar han, alt toler han.

8 Love never fails; but whether prophecies, they shall be done away; or tongues, they shall cease; or knowledge, it shall be done away.

Kjærleiken fell aldri burt; men anten det er profetgåvor, so skal dei få ende, eller tungor, so skal dei tagna, eller kunnskap, so skal han få ende.

9 For we know in part, and we prophesy in part:

For me skynar i stykkjevis og talar profetisk i stykkjevis;

10 but when that which is perfect has come, that which is in part shall be done away.

men når det fullkomne kjem, då skal det som er i stykkjevis, få ende.

11 When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I reasoned as a child; when I became a man, I had done with what belonged to the child.

Då eg var barn, tala eg som eit barn, tenkte eg som eit barn, dømde eg som eit barn; men då eg vart mann, lagde eg av det barnslege.

12 For we see now through a dim window obscurely, but then face to face; now I know partially, but then I shall know according as I also have been known.

For no ser me i ein spegel, i ei gåta, men då skal me sjå åsyn til åsyn; no kjenner eg i stykkjevis, men då skal eg kjenna fullt ut, liksom eg og fullt ut er kjend.

13 And now abide faith, hope, love; these three things; and the greater of these [is] love.

Men no vert dei verande desse tri: Tru, von, kjærleik, og størst av deim er kjærleiken.