Song of Solomon 2
1 Bride: I am a flower of the open field and a lily of the steep valleys.
Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
2 Groom: Like a lily among the thorns, so is my loved one among the daughters.
Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
3 Bride to Chorus: Like an apple tree among the trees of the forest, so is my beloved among the sons. I sat beneath the shadow of the one whom I desired, and his fruit was sweet to my palate.
Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
4 He brought me into the storeroom of wine. He set charity in order within me.
Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
5 Prop me up with flowers. Close me in with apples. For I languish through love.
Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
6 His left hand is under my head, and his right hand shall embrace me.
Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
7 Groom to Chorus: I bind you by oath, O daughters of Jerusalem, by the does and the stags of the open field, not to disturb or awaken the beloved, even for as long as she wills.
Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
8 Bride to Chorus: The voice of my beloved! Behold, he arrives leaping along the mountains, jumping across the hills.
Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
9 My beloved is like a doe and like a young stag. Lo, he stands beyond our wall, gazing through the windows, watching through the lattices.
Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
10 Lo, my beloved speaks to me: Groom to Bride: Rise up, quickly, my love, my dove, my shapely one, and advance.
Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
11 For winter has now past; the rain has decreased and gone away.
For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
12 The flowers have appeared in our land; the time for pruning has arrived. The voice of the turtledove has been heard in our land.
blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
13 The fig tree has brought forth its green figs; the flowering vines bestow their odor. Rise up, my love, my brilliant one, and advance.
fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
14 My dove in the clefts of the rock, in the hollows of the wall, reveal to me your face. Let your voice sound in my ears. For your voice is sweet, and your face is graceful.
Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
15 Chorus to Groom and Bride: Capture for us the little foxes, which are tearing down the vines; for our vineyard has flourished.
Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
16 Bride to Chorus: My beloved is for me, and I am for him. He pastures among the lilies,
Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
17 until the day rises and the shadows decline. Bride to Groom: Return, O my beloved. Be like a doe and like a young stag upon the mountains of Bether.
Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
