Psalms 88
1 A Canticle Psalm to the sons of Korah. Unto the end. For Mahalath, to answer the understanding of Heman the Ezrahite. O Lord, God of my salvation: I have cried out, day and night, in your presence.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Let my prayer enter in your sight. Incline your ear to my petition.
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 I am considered to be among those who will descend into the pit. I have become like a man without assistance,
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 idle among the dead. I am like the wounded sleeping in sepulchers, whom you no longer remember, and who have been repelled by your hand.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 They have lain me in the lower pit: in dark places and in the shadow of death.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Your fury has been confirmed over me. And you have brought all your waves upon me.
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 You have sent my acquaintances far from me. They have set me as an abomination to themselves. I was handed over, yet I did not depart.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 My eyes languished before destitution. All day long, I cried out to you, O Lord. I stretched out my hands to you.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Will you perform wonders for the dead? Or will physicians raise to life, and so confess to you?
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Could anyone declare your mercy in the sepulcher, or your truth from within perdition?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Will your wonders be known in the darkness, or your justice in the land of oblivion?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 And I have cried out to you, O Lord, and in early morning, my prayer will come before you.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Lord, why do you reject my prayer? Why do you turn your face away from me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 I am poor, and I have been amid hardships from my youth. And, though I have been exalted, I am humbled and disturbed.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Your wrath has crossed into me, and your terrors have disturbed me.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 They have surrounded me like water, all day long. They have surrounded me, all at once.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Friend and neighbor, and my acquaintances, you have sent far away from me, away from misery.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
