Psalms 83
1 A Canticle Psalm of Asaph. O God, who will ever be like you? Do not be silent, and do not be unmoved, O God.
Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
2 For behold, your enemies have sounded off, and those who hate you have carried out a head.
For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
3 They have acted with malice in counsel over your people, and they have plotted against your holy ones.
Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
4 They have said, “Come, let us scatter them from the nations and not allow the name of Israel to be remembered any longer.”
Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
5 For they plotted unanimously. Joined together against you, they ordained a covenant:
For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
6 the tabernacle of Edomites and Ishmaelites, and Moab and the Hagarites,
Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
7 and Gebal, and Ammon, and Amalek, the foreigners among the inhabitants of Tyre.
Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
8 For even Assur comes with them. They have become the helpers of the sons of Lot.
Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
9 Do to them as you did to Midian and Sisera, just as to Jabin at the torrent of Kishon.
Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
10 They perished at Endor, and they became like the dung of the earth.
Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
11 Set their leaders to be like Oreb and Zeeb, and Zebah and Zalmunna: all their leaders
Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
12 who said, “Let us possess the Sanctuary of God for an inheritance.”
deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
13 My God, set them like a wheel, and like stubble before the face of the wind.
Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
14 Set them like a fire burning up the forest, and like a flame burning up the mountains.
Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
15 So will you pursue them in your tempest, and disturb them in your wrath.
soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
16 Fill their faces with shame, and they will seek your name, O Lord.
Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
17 Let them be ashamed and troubled, from age to age, and let them be confounded and perish.
Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
18 And let them know that the Lord is your name. You alone are the Most High in all the earth.
Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
