< Psalms 83 >
1 A Canticle Psalm of Asaph. O God, who will ever be like you? Do not be silent, and do not be unmoved, O God.
En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
2 For behold, your enemies have sounded off, and those who hate you have carried out a head.
For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
3 They have acted with malice in counsel over your people, and they have plotted against your holy ones.
Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
4 They have said, “Come, let us scatter them from the nations and not allow the name of Israel to be remembered any longer.”
De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
5 For they plotted unanimously. Joined together against you, they ordained a covenant:
For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
6 the tabernacle of Edomites and Ishmaelites, and Moab and the Hagarites,
Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
7 and Gebal, and Ammon, and Amalek, the foreigners among the inhabitants of Tyre.
Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
8 For even Assur comes with them. They have become the helpers of the sons of Lot.
Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
9 Do to them as you did to Midian and Sisera, just as to Jabin at the torrent of Kishon.
Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
10 They perished at Endor, and they became like the dung of the earth.
De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
11 Set their leaders to be like Oreb and Zeeb, and Zebah and Zalmunna: all their leaders
La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
12 who said, “Let us possess the Sanctuary of God for an inheritance.”
dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
13 My God, set them like a wheel, and like stubble before the face of the wind.
Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
14 Set them like a fire burning up the forest, and like a flame burning up the mountains.
Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
15 So will you pursue them in your tempest, and disturb them in your wrath.
således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
16 Fill their faces with shame, and they will seek your name, O Lord.
Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
17 Let them be ashamed and troubled, from age to age, and let them be confounded and perish.
La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
18 And let them know that the Lord is your name. You alone are the Most High in all the earth.
Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!