Psalms 77

1 Unto the end. For Jeduthun. A Psalm of Asaph. I cried out to the Lord with my voice, to God with my voice, and he attended to me.

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

2 In the days of my tribulation, I sought God, with my hands opposite him in the night, and I was not deceived. My soul refused to be consoled.

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

3 I was mindful of God, and I was delighted, and I was distressed, and my spirit fell away.

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

4 My eyes anticipated the vigils. I was disturbed, and I did not speak.

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

5 I considered the days of antiquity, and I held the years of eternity in my mind.

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

6 And I meditated in the night with my heart, and I was distressed, and I examined my spirit.

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

7 So then, will God reject for eternity? Will he not continue to allow himself to show favor?

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

8 Or, will he cut off his mercy in the end, from generation to generation?

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

9 And would God ever forget to be merciful? Or, would he, in his wrath, restrict his mercies?

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

10 And I said, “Now I have begun. This change is from the right hand of the Most High.”

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

11 I was mindful of the works of the Lord. For I will be mindful from the beginning of your wonders,

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

12 and I will meditate on all your works. And I will take part in your intentions.

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

13 Your way, O God, is in what is holy. Which God is great like our God?

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

14 You are the God who performs miracles. You have made your virtue known among the peoples.

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

15 With your arm, you have redeemed your people, the sons of Jacob and of Joseph.

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

16 The waters saw you, O God, the waters saw you, and they were afraid, and the depths were stirred up.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

17 Great was the sound of the waters. The clouds uttered a voice. For your arrows also pass by.

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

18 The voice of your thunder is like a wheel. Your flashes have illuminated the whole world. The earth has quaked and trembled.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

19 Your way is through the sea, and your paths are through many waters. And your traces will not be known.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

20 You have conducted your people like sheep, by the hand of Moses and Aaron.

Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.