Psalms 74
1 The understanding of Asaph. O God, why have you rejected us to the end. Why has your fury become enraged over the sheep of your pasture?
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
2 Be mindful of your congregation, which you have possessed from the beginning. You redeemed the scepter of your inheritance, mount Zion, in which you have dwelt.
Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
3 Lift up your hands against their arrogance in the end. How great the malice of the enemy has been in the sanctuary!
Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
4 And those who hate you have been glorified, in the midst of your solemnity. They have set up their own signs as a proof,
Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
5 as if it had been issued from on high; yet they did not understand. As in a forest of chopped wood,
Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
6 they have cut down the entrances themselves. With axe and hatchet, they have brought it down.
Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
7 They have set fire to your Sanctuary. They have polluted the tabernacle of your name on earth.
De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
8 They have said in their heart, the whole group of them together: “Let us cause all the feast days of God to cease from the land.
De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
9 We have not seen our proof; there is now no prophet. And he will no longer know us.”
Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
10 How long, O God, will the enemy place blame? Is the adversary to provoke your name until the end?
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
11 Why do you turn your hand away, even your right hand, from the midst of your sinews, until the end?
Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
12 But God is our king before all ages. He has wrought salvation in the midst of the earth.
Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
13 In your virtue, you confirmed the sea. You crushed the heads of the serpents in the waters.
Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
14 You have broken the heads of the serpent. You have given him as food for the people of the Ethiopians.
Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
15 You have disrupted the fountains and the torrents. You have dried up the rivers of Ethan.
Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
16 Yours is the day, and yours is the night. You have made the morning light and the sun.
Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
17 You have made all the limits of the earth. The summer and the spring were formed by you.
Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
18 Be mindful of this: the enemy placed blame against the Lord, and a foolish people has incited against your name.
Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
19 Do not hand over to beasts the souls that confess to you; and do not forget the souls of your poor until the end.
Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
20 Consider your covenant. For those who have been darkened upon the earth have been filled by the iniquity of the houses.
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
21 Do not allow the humble to be turned away in confusion. The poor and the needy will praise your name.
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
22 Rise up, O God, judge your own case. Call to mind the accusations against you, which are made by the foolish all day long.
Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
23 Do not forget the voices of your adversaries. The arrogance of those who hate you rises up continually.
Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
