< Psalms 71 >
1 A Psalm of David. Of the sons of Jonadab and the former captives. In you, O Lord, I have hoped; do not let me be brought to ruin forever.
Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
2 Free me by your justice, and rescue me. Incline your ear to me, and save me.
Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
3 Be a God of protection and a place of strength for me, so that you may accomplish my salvation. For you are my firmament and my refuge.
Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
4 Rescue me, O my God, from the hand of the sinner, and from the hand of the unjust and those who act against the law.
Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
5 For you, O Lord, are my patience: my hope from my youth, O Lord.
For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
6 In you, I have been confirmed from conception. From my mother’s womb, you are my protector. In you, I will sing forever.
Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
7 I have become to many as if I were a portent, but you are a strong helper.
Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
8 Let my mouth be filled with praise, so that I may sing your glory, your greatness all day long.
Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9 Do not cast me off in the time of old age. Do not abandon me when my strength will fail.
Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
10 For my enemies have spoken against me. And those who watched for my soul have taken counsel as one,
For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
11 saying: “God has abandoned him. Pursue and overtake him. For there is no one to rescue him.”
og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
12 O God, do not be far from me. O my God, provide for my assistance.
Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
13 May they be confounded, and may they fail, who drag down my soul. Let them be covered with confusion and shame, who seek evils for me.
La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
14 But I will always have hope. And I will add more to all your praise.
Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15 My mouth will announce your justice, your salvation all day long. For I have not known letters.
Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
16 I will enter into the powers of the Lord. I will be mindful of your justice alone, O Lord.
Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17 You have taught me from my youth, O God. And so I will declare your wonders continuously,
Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
18 even in old age and with grey hairs. Do not abandon me, O God, while I announce your arm to every future generation: your power
Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19 and your justice, O God, even to the highest great things that you have done. O God, who is like you?
Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20 How great is the tribulation that you have revealed to me: very great and evil. And so, turning back, you have brought me to life, and you have led me back again from the abyss of the earth.
Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
21 You have multiplied your magnificence. And so, turning back to me, you have consoled me.
Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
22 Therefore, I will confess your truth to you, with the instruments of the Psalter. O God, I will sing psalms to you with stringed instruments, O Holy One of Israel.
Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
23 My lips will exult, when I sing to you, and also my soul, which you have redeemed.
Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
24 And even my tongue will meditate on your justice all day long, when those who seek evils for me have been confounded and set in awe.
Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.