< Psalms 61 >
1 Unto the end. With hymns, of David. O God, pay attention to my supplication. Be attentive to my prayer.
Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
2 I cried out to you from the ends of the earth. When my heart was in anguish, you exalted me on a rock. You have led me,
Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
3 for you have been my hope, a tower of strength before the face of the enemy.
For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
4 I will dwell in your tabernacle forever. I will be protected under the cover of your wings.
La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! (Sela)
5 For you, my God, have listened to my prayer. You have granted an inheritance to those who fear your name.
For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
6 You will add days to the days of the king, to his years, even to the time of generation after generation.
Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
7 He remains in eternity, in the sight of God. Who will long for his mercy and truth?
han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!
8 So I will compose a psalm to your name, forever and ever, so that I may repay my vows from day to day.
Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.