Psalms 59
1 Unto the end. May you not destroy. Of David, with the inscription of a title, when Saul sent and watched his house, in order to execute him. Rescue me from my enemies, my God, and free me from those who rise up against me.
Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David; ein miktam, då Saul sende folk som gjætte på huset og vilde drepa honom. Frels meg frå mine fiendar, min Gud, berga meg frå deim som stend upp imot meg!
2 Rescue me from those who work iniquity, and save me from men of blood.
Frels meg frå deim som gjer urett, og berga meg frå blodgiruge menner!
3 For behold, they have seized my soul. The strong have rushed upon me.
For sjå, dei ligg på lur etter mi sjæl, sterke menner slær seg saman imot meg, Herre, utan mi misgjerd og utan mi synd.
4 And it is neither my iniquity, nor my sin, O Lord. I have run and gone directly, without iniquity.
Utan mi skuld renner dei fram og gjer seg ferdige. Vakna og møt meg, og sjå!
5 Rise up to meet me, and see: even you, O Lord, the God of hosts, the God of Israel. Reach out to visit all nations. Do not take pity on all those who work iniquity.
Ja du, Herre, allhers drott, Israels Gud, vakna til å heimsøkja alle heidningar, ver ikkje nådig mot nokon av dei falske nidingar! (Sela)
6 They will return toward evening, and they will suffer hunger like dogs, and they will wander around the city.
Dei kjem att um kvelden, dei hyler som hundar og renner kring i byen.
7 Behold, they will speak with their mouth, and a sword is in their lips: “For who has heard us?”
Sjå, dei let det gøysa ut or munnen sin, der er sverd i deira lippor, for: «Kven høyrer?»
8 And you, O Lord, will laugh at them. You will lead all the Gentiles to nothing.
Men du, Herre, lær åt deim, du spottar alle heidningar.
9 I will guard my strength toward you, for you are God, my supporter.
Mot hans magt vil eg venta på deg, for Gud er mi borg.
10 My God, his mercy will precede me.
Min Gud vil møta meg med si nåde, Gud vil lata meg sjå med lyst på deim som lurer på meg.
11 God will oversee my enemies for me. Do not slay them, lest at times my people may forget them. Scatter them by your virtue. And depose them, O Lord, my protector,
Drep deim ikkje, at ikkje mitt folk skal gløyma det! Driv deim ikring ved di magt og støyt deim ned, du Herre, vår skjold!
12 by the offense of their mouth and by the speech of their lips. And may they be caught in their arrogance. And, for their cursing and lying, they will be made known
Kvart ord på deira lippor er ei synd i deira munn; lat deim so verta fanga i sitt ovmod og for den banning og lygn som dei talar!
13 at the consummation, in the fury of the consummation, and so they will be no more. And they will know that God will rule over Jacob, even to the ends of the earth.
Gjer ende på deim i vreide, gjer ende på deim, so dei ikkje meir er til, og lat dei vita at Gud er Herre i Jakob, alt til endarne av jordi! (Sela)
14 They will return toward evening, and they will suffer hunger like dogs, and they will wander around the city.
Og dei kjem att um kvelden, hyler som hundar og renner kring i byen.
15 They will be dispersed in order to gnaw, and truly, when they will not have been satisfied, they will murmur.
Dei flakkar um etter mat, vert dei ikkje mette, nattar dei yver.
16 But I will sing your strength, and I will extol your mercy, in the morning. For you have been my supporter and my refuge in the day of my tribulation.
Men eg vil syngja um di magt og um morgonen lovsyngja di miskunn; for du er mi borg og mi livd den dag eg er i naud.
17 To you, my helper, I will sing psalms. For you are God, my supporter. My God is my mercy.
Min styrke! for deg vil eg syngja; for Gud er mi borg, min miskunnsame Gud.
