Psalms 56

1 Unto the end. For the people who have become far removed from the Sacred. Of David, with the inscription of a title, when the Philistines held him in Gath. Have mercy on me, O God, because man has trampled over me. All day long, he has afflicted me by fighting against me.

Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

2 My enemies have trampled over me all day long. For those who make war against me are many.

Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

3 From the height of the day, I will be afraid. But truly, I will hope in you.

Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

4 In God, I will praise my words. In God, I have put my trust. I will not fear what flesh can do to me.

Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

5 All day long, they curse my words. All their intentions are for evil against me.

Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

6 They will dwell and hide themselves. They will watch my heel, just as they waited for my soul;

Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

7 because of this, nothing will save them. In your anger, you will crush the people.

Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

8 O God, I have announced my life to you. You have placed my tears in your sight, and even in your promise.

Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

9 Then my enemies will be turned back. On whatever day that I call upon you, behold, I know that you are my God.

Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

10 In God, I will praise the word. In the Lord, I will praise his speech.

Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

11 In God, I have hoped. I will not fear what man can do to me.

Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

12 My vows to you, O God, are in me. I will repay them. Praises be to you.

Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

13 For you have rescued my soul from death and my feet from slipping, so that I may be pleasing in the sight of God, in the light of the living.

For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.