< Psalms 55 >

1 Unto the end. In verses, the understanding of David. Listen to my prayer, O God, and despise not my supplication.
Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
2 Be attentive to me, and heed me. I have been grieved in my training, and I have been disturbed
Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
3 at the voice of the adversary and at the tribulation of the sinner. For they have diverted iniquities toward me, and they have been harassing me with rage.
for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
4 My heart has become disturbed within me, and the dread of death has fallen over me.
Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
5 Fear and trembling have overwhelmed me, and darkness has buried me.
Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
6 And I said, “Who will give me wings like the dove, so that I may fly away and take rest?”
Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
7 Behold, I have fled far away, and I linger in solitude.
Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)
8 I waited for him who saved me from a weak-minded spirit and from a tempest.
Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
9 Cast them down, O Lord, and divide their tongues. For I have seen iniquity and contradiction in the city.
Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
10 Day and night, iniquity will surround it upon its walls, and hardship is in its midst,
Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
11 with injustice. And usury and deceit have not fallen away from its streets.
Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
12 For if my enemy had spoken evil about me, certainly, I would have sustained it. And if he who hated me had been speaking great things against me, I would perhaps have hidden myself from him.
For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
13 Truly, you are a man of one mind: my leader and my acquaintance,
Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
14 who took sweet food together with me. In the house of God, we walked side-by-side.
me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
15 Let death come upon them, and let them descend alive into Hellfire. For there is wickedness in their dwellings, in their midst. (Sheol h7585)
Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol h7585)
16 But I have cried out to God, and the Lord will save me.
Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
17 Evening and morning and midday, I will discourse and announce, and he will heed my voice.
Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
18 He will redeem my soul in peace from those who draw near to me. For, among the many, they were with me.
Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
19 God will hear, and He who is before time will humble them. For there is no change with them, and they have not feared God.
Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
20 He has stretched forth his hand in retribution. They have contaminated his covenant.
Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
21 They were divided by the wrath of his countenance, and his heart has drawn near. His words are smoother than oil, and they are arrows.
Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
22 Cast your cares upon the Lord, and he will nurture you. He will not allow the just to be tossed about forever.
Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.
23 Truly, O God, you will lead them away into the well of death. Bloody and deceitful men will not divide their days in half. But I will hope in you, O Lord.
Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.

< Psalms 55 >