Psalms 44
1 Unto the end. To the sons of Korah, toward understanding. We have heard, O God, with our own ears. Our fathers have announced to us the work that you wrought in their days and in the days of antiquity.
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
2 Your hand dispersed the Gentiles, and you transplanted them. You afflicted a people, and you expelled them.
Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
3 For they did not take possession of the land by their sword, and their own arm did not save them. But your right hand and your arm, and the light of your countenance did so, because you were pleased with them.
For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
4 You yourself are my king and my God, who commands the salvation of Jacob.
Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
5 With you, we will brandish a horn before our enemies; and in your name, we will spurn those rising up against us.
Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
6 For I will not hope in my bow, and my sword will not save me.
For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
7 For you have saved us from those who afflict us, and you have bewildered those who hate us.
Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
8 In God, we will give praise all day long; and in your name, we will confess forever.
Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
9 But now, you have rejected and bewildered us, and you will not go forth with our armies, O God.
Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
10 You have turned our back to our enemies, and those who hated us have plundered for themselves.
Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
11 You have given us over like sheep for food. You have scattered us among the Gentiles.
Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
12 You have sold your people without a price, and no great number was exchanged for them.
Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
13 You have set us as a disgrace to our neighbors, a scoff and a derision to those who are around us.
Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
14 You have set us as a parable among the Gentiles, a shaking of the head among the peoples.
Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
15 All day long my shame is before me, and the confusion of my face has covered me,
Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
16 before the voice of the reproacher and the commentator, before the face of the adversary and the pursuer.
ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
17 All these things have come upon us, yet we have not forgotten you, and we have not acted unjustly in your covenant.
Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
18 And our heart has not turned back. And you have not diverted our steps from your way.
Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
19 For you humbled us in a place of affliction, and the shadow of death has covered us.
at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
20 If we have forgotten the name of our God, and if we have extended our hands to a foreign god,
Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
21 will not God find this out? For he knows the secrets of the heart.
skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
22 For, because of you, we are being killed all day long. We are considered as sheep for the slaughter.
Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
23 Rise up. Why do you fall asleep, O Lord? Rise up, and do not reject us in the end.
Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
24 Why do you turn your face away, and why do you forget our needfulness and our tribulation?
Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
25 For our soul has been humbled into the dust. Our belly has been bound to the earth.
For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
26 Rise up, O Lord. Help us and redeem us, because of your name.
Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
