Psalms 40
1 Unto the end. A Psalm of David himself. I have waited expectantly for the Lord, and he was attentive to me.
Til sangmesteren; av David; en salme. Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.
2 And he heard my prayers and he led me out of the pit of misery and the quagmire. And he stationed my feet upon a rock, and he directed my steps.
Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.
3 And he sent a new canticle into my mouth, a song to our God. Many will see, and they will fear; and they will hope in the Lord.
Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.
4 Blessed is the man whose hope is in the name of the Lord, and who has no respect for vanities and absurd falsehoods.
Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.
5 You have accomplished your many wonders, O Lord my God, and there is no one similar to you in your thoughts. I have announced and I have spoken: they are multiplied beyond number.
Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.
6 Sacrifice and oblation, you did not want. But you have perfected ears for me. Holocaust and sin offering, you did not require.
Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.
7 Then I said, “Behold, I draw near.” At the head of the book, it has been written of me:
Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet;
8 that I should do your will. My God, I have willed it. And your law is in the midst of my heart.
å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.
9 I have announced your justice in a great Church: behold, I will not restrain my lips. O Lord, you have known it.
Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.
10 I have not concealed your justice within my heart. I have spoken your truth and your salvation. I have not concealed your mercy and your truth from a great assembly.
Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.
11 O Lord, do not take your tender mercies far from me. Your mercy and your truth ever sustain me.
Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.
12 For evils without number have surrounded me. My iniquities have taken hold of me, and I was not able to see. They have been multiplied beyond the hairs of my head. And my heart has forsaken me.
For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.
13 Be pleased, O Lord, to rescue me. Look down, O Lord, to help me.
La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!
14 Let them together be confounded and awed, who seek after my soul to steal it away. Let them be turned back and be in awe, who wish evils upon me.
La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!
15 Let them bear their confusion all at once, who say to me, “Well, well.”
La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.
16 Let all who seek you exult and rejoice over you. And let those who love your salvation always say, “May the Lord be magnified.”
La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!
17 But I am a beggar and poor. The Lord has been concerned about me. You are my helper and my protector. My God, do not delay.
For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!
