Psalms 38
1 A Psalm of David, in commemoration of the Sabbath. O Lord, do not rebuke me in your fury, nor chastise me in your wrath.
Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
2 For your arrows have been driven into me, and your hand has been confirmed over me.
For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
3 There is no health in my flesh before the face of your wrath. There is no peace for my bones before the face of my sins.
Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
4 For my iniquities have walked over my head, and they have been like a heavy burden weighing upon me.
For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
5 My sores have putrefied and been corrupted before the face of my foolishness.
Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
6 I have become miserable, and I have been bent down, even to the end. I have walked with contrition all day long.
Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
7 For my loins have been filled with illusions, and there is no health in my flesh.
For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
8 I have been afflicted and greatly humbled. I bellowed from the groaning of my heart.
Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
9 O Lord, all my desire is before you, and my groaning before you has not been hidden.
Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
10 My heart has been disturbed. My strength has abandoned me, and the light of my eyes has abandoned me, and it is not with me.
Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
11 My friends and my neighbors have drawn near and stood against me. And those who were next to me stood far apart. And those who sought my soul used violence.
Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
12 And those who sought evil accusations against me were speaking emptiness. And they practiced deceitfulness all day long.
Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
13 But, like someone deaf, I did not hear. And I was like someone mute, not opening his mouth.
Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
14 And I became like a man who does not hear, and who has no reproofs in his mouth.
Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
15 For in you, Lord, I have hoped. You will listen to me, O Lord my God.
For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
16 For I said, “Lest at any time, my enemies might rejoice over me,” and, “While my feet are being shaken, they have spoken great things against me.”
For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
17 For I have been prepared for scourges, and my sorrow is ever before me.
For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
18 For I will announce my iniquity, and I will think about my sin.
For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
19 But my enemies live, and they have been stronger than me. And those who have wrongfully hated me have been multiplied.
Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
20 Those who render evil for good have dragged me down, because I followed goodness.
Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
21 Do not forsake me, O Lord my God. Do not depart from me.
Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
22 Be attentive to my help, O Lord, the God of my salvation.
Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
