Psalms 38
1 A Psalm of David, in commemoration of the Sabbath. O Lord, do not rebuke me in your fury, nor chastise me in your wrath.
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 For your arrows have been driven into me, and your hand has been confirmed over me.
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 There is no health in my flesh before the face of your wrath. There is no peace for my bones before the face of my sins.
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 For my iniquities have walked over my head, and they have been like a heavy burden weighing upon me.
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 My sores have putrefied and been corrupted before the face of my foolishness.
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 I have become miserable, and I have been bent down, even to the end. I have walked with contrition all day long.
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 For my loins have been filled with illusions, and there is no health in my flesh.
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 I have been afflicted and greatly humbled. I bellowed from the groaning of my heart.
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 O Lord, all my desire is before you, and my groaning before you has not been hidden.
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 My heart has been disturbed. My strength has abandoned me, and the light of my eyes has abandoned me, and it is not with me.
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 My friends and my neighbors have drawn near and stood against me. And those who were next to me stood far apart. And those who sought my soul used violence.
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 And those who sought evil accusations against me were speaking emptiness. And they practiced deceitfulness all day long.
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 But, like someone deaf, I did not hear. And I was like someone mute, not opening his mouth.
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 And I became like a man who does not hear, and who has no reproofs in his mouth.
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 For in you, Lord, I have hoped. You will listen to me, O Lord my God.
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 For I said, “Lest at any time, my enemies might rejoice over me,” and, “While my feet are being shaken, they have spoken great things against me.”
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 For I have been prepared for scourges, and my sorrow is ever before me.
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 For I will announce my iniquity, and I will think about my sin.
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 But my enemies live, and they have been stronger than me. And those who have wrongfully hated me have been multiplied.
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 Those who render evil for good have dragged me down, because I followed goodness.
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 Do not forsake me, O Lord my God. Do not depart from me.
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 Be attentive to my help, O Lord, the God of my salvation.
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
