Psalms 35
1 Of David himself. O Lord, judge those who harm me; assail those who attack me.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Take hold of weapons and a shield, and rise up in assistance to me.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Bring forth the spear, and close in on those who persecute me. Say to my soul, “I am your salvation.”
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Let them be confounded and in awe, who pursue my soul. Let them be turned back and be confounded, who think up evil against me.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 May they become like dust before the face of the wind, and let the Angel of the Lord hem them in.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 May their way become dark and slippery, and may the Angel of the Lord pursue them.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 For, without cause, they have concealed their snare for me unto destruction. Over nothing, they have rebuked my soul.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 Let the snare, of which he is ignorant, come upon him, and let the deception, which he has hidden, take hold of him: and may he fall into that very snare.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 But my soul will exult in the Lord and delight over his salvation.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 All my bones will say, “Lord, who is like you?” He rescues the needy from the hand of the stronger one, the indigent and the poor from those who plunder him.
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Unfair witnesses have risen up, interrogating me about things of which I am ignorant.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 They repaid me evil for good, to the deprivation of my soul.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 But as for me, when they were harassing me, I was clothed with haircloth. I humbled my soul with fasting, and my prayer will become my sinews.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 Like a neighbor, and like our brother, so did I please; like one mourning and contrite, so was I humbled.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 And they have been joyful against me, and they joined together. Scourges have been gathered over me, and I was ignorant of it.
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 They have been scattered, yet they were unremorseful. They have tested me. They scoffed at me with scorn. They gnashed their teeth over me.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Lord, when will you look down upon me? Restore my soul from before their malice, my only one from before the lions.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 I will confess to you in a great Church. I will praise you among a weighty people.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 May those who are my unjust adversaries not be glad over me: those who have hated me without cause, and who nod agreement with their eyes.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 For indeed, they spoke peacefully to me; and speaking with passion to the earth, they intended deceit.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 And they opened their mouth wide over me. They said, “Well, well, our eyes have seen.”
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 You have seen, O Lord, do not be silent. Lord, do not depart from me.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Rise up and be attentive to my judgment, to my cause, my God and my Lord.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Judge me according to your justice, O Lord, my God, and do not let them be glad over me.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Do not let them say in their hearts, “Well, well, to our soul.” Neither let them say, “We have devoured him.”
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Let them blush and be in awe together, those who congratulate at my misfortunes. Let them be clothed with confusion and awe, who speak great things against me.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Let them exult and rejoice, who wish my justice, and let them ever say, “The Lord be magnified,” who will the peace of his servant.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 And so my tongue will express your justice: your praise all day long.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
