Psalms 31
1 Unto the end. A Psalm of David according to an ecstasy. In you, Lord, I have hoped; let me never be confounded. In your justice, deliver me.
Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
2 Incline your ear to me. Hasten to rescue me. Be for me a protector God and a house of refuge, so as to accomplish my salvation.
Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
3 For you are my strength and my refuge; and for the sake of your name, you will lead me and nourish me.
For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
4 You will lead me out of this snare, which they have hidden for me. For you are my protector.
Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
5 Into your hands, I commend my spirit. You have redeemed me, O Lord, God of truth.
I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
6 You have hated those who practice emptiness to no purpose. But I have hoped in the Lord.
Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
7 I will exult and rejoice in your mercy. For you have looked upon my humility; you have saved my soul from needfulness.
Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
8 And you have not enclosed me in the hands of the enemy. You have set my feet in a spacious place.
du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
9 Have mercy on me, Lord, for I am troubled. My eye has been disturbed by wrath, along with my soul and my gut.
Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
10 For my life has fallen into sorrow, and my years into sighing. My virtue has been weakened in poverty, and my bones have been disturbed.
For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
11 I have become a disgrace among all my enemies, and even more so to my neighbors, and a dread to my acquaintances. Those who catch sight of me, flee away from me.
For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
12 I have become forgotten, like one dead to the heart. I have become like a damaged utensil.
Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
13 For I have heard the harsh criticism of many who linger in the area. While assembled together against me in that place, they deliberated on how to take away my life.
For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
14 But I have hoped in you, O Lord. I said, “You are my God.”
Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
15 My fate is in your hands. Rescue me from the hand of my enemies and from those who are persecuting me.
I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
16 Shine your face upon your servant. Save me in your mercy.
La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
17 Do not let me be confounded, Lord, for I have called upon you. Let the impious be ashamed and be drawn down into Hell. (Sheol h7585)
Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
18 May deceitful lips be silenced: those that speak iniquity against the just, in arrogance and in abusiveness.
La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
19 How great is the multitude of your sweetness, O Lord, which you keep hidden for those who fear you, which you have perfected for those who hope in you, in the sight of the sons of men.
Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
20 You hide them in the concealment of your face, from the disturbance of men. You protect them in your tabernacle, from the contradiction of tongues.
Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
21 Blessed is the Lord. For he has shown his wonderful mercy to me, in a fortified city.
Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
22 But I said in the excess of my mind: “I have been cast away from the glance of your eyes.” And so, you heeded the voice of my prayer, while I was still crying out to you.
Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
23 Love the Lord, all you his saints. For the Lord will require truth, and he will abundantly repay those who act with arrogance.
Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
24 Act manfully, and let your heart be strengthened, all you who hope in the Lord.
Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
