Psalms 22
1 Unto the end. For the tasks of early morning. A Psalm of David. O God, my God, look upon me. Why have you forsaken me? Far from my salvation are the words of my offenses.
Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 My God, I will cry out by day, and you will not heed, and by night, and it will not be foolishness for me.
Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 But you dwell in holiness, O Praise of Israel.
Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 In you, our fathers have hoped. They hoped, and you freed them.
På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 They cried out to you, and they were saved. In you, they hoped and were not confounded.
Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 But I am a worm and not a man: a disgrace among men, and an outcast of the people.
Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 All those who saw me have derided me. They have spoken with the lips and shook the head.
Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 He has hoped in the Lord, let him rescue him. Let him save him because he chooses him.
«Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 For you are the one who has drawn me out of the womb, my hope from the breasts of my mother.
Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 I have been thrown upon you from the womb; from the womb of my mother, you are my God.
På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 Do not depart from me. For tribulation is near, since there is no one who may help me.
Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Many calves have surrounded me; fat bulls have besieged me.
Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 They have opened their mouths over me, just like a lion seizing and roaring.
Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 And so, I have been poured out like water, and all my bones have been scattered. My heart has become like wax, melting in the midst of my chest.
Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 My strength has dried up like clay, and my tongue has adhered to my jaws. And you have pulled me down, into the dust of death.
Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 For many dogs have surrounded me. The council of the malicious has besieged me. They have pierced my hands and feet.
For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 They have numbered all my bones. And they have examined me and stared at me.
Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 They divided my garments among them, and over my vestment, they cast lots.
Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 But you, O Lord, do not take your help far from me; be attentive to my defense.
Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 O God, rescue my soul from the spear, and my only one from the hand of the dog.
Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 Save me from the mouth of the lion, and my humility from the horns of the single-horned beast.
Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 I will declare your name to my brothers. In the midst of the Church, I will praise you.
Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 You who fear the Lord, praise him. All the offspring of Jacob, glorify him.
De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 May all the offspring of Israel fear him. For he has neither spurned nor despised the pleas of the poor. Neither has he turned his face away from me. And when I cried out to him, he heeded me.
For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 My praise is with you, within a great church. I will pay my vows in the sight of those who fear him.
Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 The poor will eat and be satisfied, and those who yearn for the Lord will praise him. Their hearts will live forever and ever.
Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 All the ends of the earth will remember, and they will be converted to the Lord. And all the families of the Gentiles will adore in his sight.
Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 For the kingdom belongs to the Lord, and he will have dominion over the Gentiles.
For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 All the fat of the earth have gnashed their teeth, and they have adored. In his sight, they will fall down, all those who descend to the ground.
Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 And my soul will live for him, and my offspring will serve him.
Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
31 There will be announced for the Lord a future generation, and the heavens will announce his justice to a people who will be born, whom the Lord has made.
Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
