Psalms 141
1 A Psalm of David. O Lord, I have cried out to you, hear me. Attend to my voice, when I cry out to you.
Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!
2 Let my prayer be guided like incense in your sight: the lifting up of my hands, like the evening sacrifice.
Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!
3 O Lord, station a guard over my mouth and a door enclosing my lips.
Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!
4 Do not turn aside my heart to words of malice, to making excuses for sins, with men who work iniquity; and I will not communicate, even with the best of them.
Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!
5 The just one will correct me with mercy, and he will rebuke me. But do not allow the oil of the sinner to fatten my head. For my prayer will still be toward their good will.
Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.
6 Their judges have been engulfed, joined to the rocks. They will hear my words, which have prevailed,
Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.
7 as when the lava of the earth has erupted above ground. Our bones have been scattered beside Hell. (Sheol h7585)
Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)
8 For Lord, O Lord, my eyes look to you. In you, I have hoped. Do not take away my soul.
For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!
9 Protect me from the snare that they have set up for me and from the scandals of those who work iniquity.
Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!
10 The sinners will fall into his net. I am alone, until I pass over.
Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!
