< Psalms 139 >
1 Unto the end. A Psalm of David. O Lord, you have examined me, and you have known me.
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 You have known my sitting down and my rising up again.
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 You have understood my thoughts from afar. My path and my fate, you have investigated.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 And you have foreseen all my ways. For there is no word in my tongue.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Behold, O Lord, you have known all things: the newest and the very old. You have formed me, and you have placed your hand over me.
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Your knowledge has become a wonder to me. It has been reinforced, and I am not able to prevail against it.
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Where will I go from your Spirit? And where will I flee from your face?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 If I ascend into heaven, you are there. If I descend into Hell, you are near. (Sheol )
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol )
9 If I assume my feathers in early morning, and dwell in the utmost parts of the sea,
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 even there, your hand will lead me forth, and your right hand will hold me.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 And I said: Perhaps darkness will overwhelm me, and the night will be my illumination, to my delight.
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 But darkness will not be impenetrable to you, and night will illuminate like the day: for just as its darkness is, so also is its light.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 For you have possessed my temperament. You have supported me from the womb of my mother.
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 I will confess to you, for you have been magnified terribly. Your works are miraculous, as my soul knows exceedingly well.
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 My bone, which you have made in secret, has not been hidden from you, and my substance is in accord with the lower parts of the earth.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Your eyes saw my imperfection, and all this shall be written in your book. Days will be formed, and no one shall be in them.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 But to me, O God, your friends have been greatly honored. Their first ruler has been exceedingly strengthened.
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 I will number them, and they will be more numerous than the sand. I rose up, and I am still with you.
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 O God, if only you would cut down sinners. You men of blood: depart from me.
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 For you say in thought: They will accept your cities in vain.
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Have I not hated those who hated you, Lord, and wasted away because of your enemies?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 I have hated them with a perfect hatred, and they have become enemies to me.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Examine me, O God, and know my heart. Question me, and know my paths.
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 And see if there might be in me the way of iniquity, and lead me in the way of eternity.
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!