Psalms 127

1 A Canticle in steps: of Solomon. Unless the Lord has built the house, those who build it have labored in vain. Unless the Lord has guarded the city, he who guards it watches in vain.

En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

2 It is in vain that you rise before daylight, that you rise up after you have sat down, you who chew the bread of sorrow. Whereas, to his beloved, he will give sleep.

Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

3 Behold, the inheritance of the Lord is sons, the reward is the fruit of the womb.

Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

4 Like arrows in the hand of the powerful, so are the sons of those who have been cast out.

Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.

5 Blessed is the man who has filled his desire from these things. He will not be confounded when he speaks to his enemies at the gate.

Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.