Psalms 11

1 Unto the end. A Psalm of David. I trust in the Lord. How can you say to my soul, “Sojourn to the mountain, like a sparrow.”

Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

2 For behold, the sinners have bent their bow. They have prepared their arrows in the quiver, so as to shoot arrows in the dark at the upright of heart.

For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

3 For they have destroyed the things that you have completed. But what has the just one done?

Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

4 The Lord is in his holy temple. The Lord’s throne is in heaven. His eyes look upon the poor. His eyelids question the sons of men.

Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

5 The Lord questions the just and the impious. Yet he who loves iniquity, hates his own soul.

Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

6 He will rain down snares upon sinners. Fire and brimstone and windstorms will be the portion of their cup.

Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

7 For the Lord is just, and he has chosen justice. His countenance has beheld equity.

For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.