Psalms 109
1 Unto the end. A Psalm of David.
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 O God, do not be silent toward my praise, for the mouth of the sinner and the mouth of the deceitful one have been opened against me.
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 They have spoken against me with deceitful tongues, and they have surrounded me with hateful words, and they fought against me over nothing.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 Instead of choosing to act on my behalf, they detracted me. But I gave myself to prayer.
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 And they set evil against me, instead of good, and hatred, in return for my love.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 Establish the sinner over him, and let the devil stand at his right hand.
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 When he is judged, may he go forth in condemnation, and may his prayer be counted as sin.
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 May his days be few, and let another take his episcopate.
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 May his sons be orphans, and his wife a widow.
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 May his sons be carried by those who walk unsteadily, and may they go begging. And may they be cast out of their dwelling places.
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 May the money lenders scrutinize all his belongings, and let foreigners plunder his labors.
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 May there be no one to assist him, nor anyone to be compassionate to his orphaned children.
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 May his posterity be in utter ruin. In one generation, may his name be wiped away.
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 May the iniquity of his fathers return in memory before the sight of the Lord, and do not let the sin of his mother be wiped away.
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 May these be opposite the Lord always, but let their memory perish from the earth.
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 For certain things are not remembered about them, in order to be merciful.
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 And so the destitute man was pursued, with the beggar and the remorseful in heart, so as to be put to death.
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 And he loved a curse, and it came to him. And he was unwilling to have a blessing, and it went far from him. And he clothed himself with curses like a garment, and it entered his inner self like water, and it entered his bones like oil.
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 May it be to him like a garment that covers him, and like a belt that always cinches him.
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 This is the work of those who detract me with the Lord and who speak evils against my soul.
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 But as for you, Lord, O Lord: act on my behalf for your name’s sake. For your mercy is sweet.
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 Free me, for I am destitute and poor, and my heart has been disquieted within me.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 I have been taken away like a shadow when it declines, and I have been shaken off like locusts.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 My knees have been weakened by fasting, and my flesh has been replaced by oil.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 And I have become a disgrace to them. They saw me, and they shook their heads.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 Help me, O Lord, my God. Save me according to your mercy.
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 And let them know that this is your hand, and that you, O Lord, have done this.
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 They will curse, and you will bless. May those who rise up against me be confounded. But your servant will rejoice.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 May those who detract me be clothed with shame, and may they be covered with their confusion, as if with a double cloak.
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 I will confess exceedingly to the Lord with my mouth. And I will praise him in the midst of the multitude.
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 For he stands at the right hand of the poor, in order to save my soul from persecutors.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
