Psalms 102
1 The prayer of the pauper, when he was anxious, and so he poured out his petition in the sight of the Lord. O Lord, hear my prayer, and let my outcry reach you.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Do not turn your face away from me. In whatever day that I am in trouble, incline your ear to me. In whatever day that I will call upon you, heed me quickly.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 For my days have faded away like smoke, and my bones have dried out like firewood.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 I have been cut down like hay, and my heart has withered, for I had forgotten to eat my bread.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 Before the voice of my groaning, my bone has adhered to my flesh.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 I have become like a pelican in solitude. I have become like a night raven in a house.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 I have kept vigil, and I have become like a solitary sparrow on a roof.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 All day long my enemies reproached me, and those who praised me swore oaths against me.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 For I chewed on ashes like bread, and I mixed weeping into my drink.
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 By the face of your anger and indignation, you lifted me up and threw me down.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 My days have declined like a shadow, and I have dried out like hay.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 But you, O Lord, endure for eternity, and your memorial is from generation to generation.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 You will rise up and take pity on Zion, for it is time for its mercy, for the time has come.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 For its stones have pleased your servants, and they will take pity on its land.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 And the Gentiles will fear your name, O Lord, and all the kings of the earth your glory.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 For the Lord has built up Zion, and he will be seen in his glory.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 He has noticed the prayer of the humble, and he has not despised their petition.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 Let these things be written in another generation, and the people who will be created will praise the Lord.
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 For he has gazed from his high sanctuary. From heaven, the Lord has beheld the earth.
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 So may he hear the groans of those in shackles, in order that he may release the sons of the slain.
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 So may they announce the name of the Lord in Zion and his praise in Jerusalem:
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 while the people convene, along with kings, in order that they may serve the Lord.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 He responded to him in the way of his virtue: Declare to me the brevity of my days.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 Do not call me back in the middle of my days: your years are from generation to generation.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 In the beginning, O Lord, you founded the earth. And the heavens are the work of your hands.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 They will perish, but you remain. And all will grow old like a garment. And, like a blanket, you will change them, and they will be changed.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 Yet you are ever yourself, and your years will not decline.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 The sons of your servants will live, and their offspring will be guided aright in every age.
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
