Proverbs 7
1 My son, guard my words and conceal my precepts within you.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Son, preserve my commandments, and you shall live. And keep my law as the pupil of your eye.
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Bind it with your fingers; write it on the tablets of your heart.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Say to wisdom, “You are my sister,” and call prudence your friend.
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 So may she guard you from the woman who is an outsider, and from the stranger who sweetens her words.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 For I gaze from the window of my house, through the lattice,
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 and I see little ones. I consider a frenzied youth,
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 who crosses the street at the corner and close to the way of that house.
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 He steps into shadows, as day becomes evening, into the darkness and gloom of the night.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 And behold, a woman meets him, dressed like a harlot, prepared to captivate souls: chattering and rambling,
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 unwilling to bear silence, unable to keep her feet at home,
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 now outside, now in the streets, now lying in ambush near the corners.
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 And overtaking the youth, she kisses him, and with a provocative face, she flatters him, saying:
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 “I vowed sacrifices for well-being. Today I have repaid my vows.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Because of this, I have gone out to meet you, desiring to see you, and I have found you.
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 I have woven my bed with cords. I have strewn it with embroidered tapestries from Egypt.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 I have sprinkled my bed with myrrh, aloe, and cinnamon.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Come, let us be inebriated in abundance, and let us delight in the embraces of desire, until the day begins to dawn.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 For my husband is not in his house. He has gone away on a very long journey.
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 He took with him a bag of money. He will return to his house on the day of the full moon.”
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 She enmeshed him with many words, and she drew him forward with the flattery of her lips.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 Immediately, he follows her, like an ox being led to the sacrifice, and like a lamb acting lasciviously, and not knowing that he is being drawn foolishly into chains,
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 until the arrow pierces his liver. It is just as if a bird were to hurry into the snare. And he does not know that his actions endanger his own soul.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Therefore, my son, hear me now, and attend to the words of my mouth.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Do not let your mind be pulled into her ways. And do not be deceived by her paths.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 For she has tossed aside many wounded, and some of those who were very strong have been slain by her.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
