Proverbs 5
1 My son, pay attention to my wisdom, and incline your ear to my prudence,
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
2 so that you may guard your thinking, and so that your lips may preserve discipline. Do not pay attention to the deceit of a woman.
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
3 For the lips of a loose woman are like a dripping honeycomb, and her voice is smoother than oil.
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
4 But in the end, she is as bitter as wormwood, and as sharp as a two-edged sword.
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol h7585)
6 They do not walk along the path of life; her steps are wandering and untraceable.
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
7 Therefore, my son, listen to me now, and do not withdraw from the words of my mouth.
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
8 Make your way at a distance from her, and do not approach the doors of her house.
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
9 Do not give your honor to foreigners, and your years to the cruel.
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
10 Otherwise, outsiders may be filled with your strength, and your labors may be in a foreign house,
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
11 and you may mourn in the end, when you will have consumed your flesh and your body. And so you may say:
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
12 “Why have I detested discipline, and why has my heart not been quieted by correction?
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
13 And why have I not listened to the voice of those who guided me? And why has my ear not inclined to my teachers?
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
14 I have almost been with all evil in the midst of the church and of the assembly.”
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
15 Drink water from your own cistern and from the springs of your own well.
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
16 Let your fountains be diverted far and wide, and divide your waters in the streets.
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
17 Hold them for yourself alone, and do not let strangers be partakers with you.
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
18 Let your spring be blessed, and rejoice with the wife of your youth:
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
19 a beloved doe and most pleasing fawn. Let her breasts inebriate you at all times. Be delighted continually by her love.
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
20 Why are you seduced, my son, by a strange woman, and why are you kept warm by the bosom of another?
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
21 The Lord beholds the ways of man, and he considers all his steps.
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
22 His own iniquities take hold of the impious, and he is bound by the cords of his own sins.
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
23 He shall die, for he has not held to discipline. And by the multitude of his foolishness, he shall be deceived.
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
