Numbers 35
1 And the Lord also spoke these things to Moses in the plains of Moab, above the Jordan, opposite Jericho:
Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa:
2 “Instruct the sons of Israel, so that they may give to the Levites, from their possessions,
Byd Israels barn at de skal gi levittene byer av sin arveeiendom til å bo i; dessuten skal I gi levittene jorder rundt omkring disse byer.
3 cities as dwelling places, with their surrounding suburbs, so that they may lodge in the towns, and so that the suburbs may be for cattle and beasts of burden.
De skal ha byene til å bo i, og jordene som hører til, skal være til beite for deres kløvdyr og for deres fe og for alle deres andre dyr.
4 The suburbs shall extend from the outer walls of the cities, all around, for the space of one thousand steps.
Og jordene omkring byene, som I skal gi levittene, skal strekke sig fra bymuren tusen alen utefter rundt omkring.
5 Facing the east, there shall be two thousand cubits, and facing the south, similarly, there shall be two thousand cubits. Toward the sea, also, which looks out toward the west, there shall be the same measure, and the northern region shall be bounded by equal limits. And the cities shall be in the center, and the suburbs shall be outside.
Utenfor byen skal I måle to tusen alen på østsiden og to tusen alen på sydsiden og to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, og byen skal være i midten; dette skal være jordene til deres byer.
6 Now, from the towns which you shall give to the Levites, six shall be separated for the assistance of fugitives, so that he who has shed blood may flee to them. And, aside from these, there shall be forty-two other towns,
De byer I skal gi levittene, skal være de seks tilfluktsstæder som I skal gi, forat manndrapere kan fly dit, og foruten dem skal I gi to og firti byer.
7 that is, all together forty-eight with their suburbs.
I alt skal I gi levittene åtte og firti byer med tilhørende jorder.
8 And concerning these cities, which shall be given from the possessions of the sons of Israel: from those who have more, more shall be taken, and from those who have less, less shall be taken. Each shall give towns to the Levites according to the measure of their inheritance.”
Og av de byer som I skal gi av Israels barns eiendom, skal I ta flere av de store stammer og færre av de mindre; enhver av dem skal gi levittene byer efter som de har fått land til.
9 The Lord said to Moses:
Og Herren talte til Moses og sa:
10 “Speak to the sons of Israel, and you shall say to them: When you will have crossed the Jordan into the land of Canaan,
Tal til Israels barn og si til dem: Når I er gått over Jordan inn i Kana'ans land,
11 discern which cities ought to be for the protection of fugitives who have shed blood unwillingly.
da skal I velge ut nogen byer som skal være tilfluktsstæder for eder, forat en manndraper som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit.
12 And when a fugitive is in these, the kinsman of the deceased shall not be able to kill him, until he stands in the sight of the multitude and his case is judged.
Disse byer skal I ha til tilfluktsstæder for manndraperen når han flykter for blodhevneren, forat han ikke skal dø før han har stått til doms for menigheten.
13 Then, among those cities which are separated for relief to fugitives,
Og de av eders byer som I skal gi til tilfluktsstæder, skal være seks i tallet.
14 three shall be across the Jordan, and three in the land of Canaan,
De tre byer skal I gi på hin side Jordan, og de tre andre byer skal I gi i Kana'ans land; de skal være tilfluktsstæder.
15 as much for the sons of Israel as for newcomers and sojourners, so that anyone who has shed blood unwillingly may flee to these places.
Både for Israels barn og for de fremmede og innflyttede som bor iblandt dem, skal disse seks byer være tilfluktsstæder, så hver den som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit.
16 If anyone will have struck someone with iron, and he who was struck will have died, then he shall be guilty of homicide, and he himself shall die.
Den som slår nogen med et jernredskap så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet.
17 If he will have thrown a stone, and he who has been struck lies dead, then he shall be punished similarly.
Og den som tar en sten i sin hånd stor nok til å drepe en med og slår nogen med den så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet.
18 If he who has been struck with wood passes away, he shall be avenged by the blood of the one who struck him.
Eller om en har et redskap av tre i sin hånd, som han kan drepe folk med, og slår nogen med det så han dør, da er han en manndraper, og manndraperen skal late livet.
19 The close relative of the deceased shall put to death the murderer; as soon as he apprehends him, he shall put him to death.
Blodhevneren kan drepe manndraperen; når han treffer på ham, kan han drepe ham.
20 If, out of hatred, anyone assaults a man, or throws anything at him with ill intent,
Dersom en støter til nogen av hat eller kaster noget på ham med vilje så han dør,
21 or, while being his enemy, strikes him with his hand, and so he has died, the attacker shall be guilty of murder. The kinsman of the deceased, as soon as he finds him, shall cut his throat.
eller av fiendskap slår ham med sin hånd så han dør, da skal den som slo, late livet; han er en manndraper, og blodhevneren kan drepe manndraperen når han treffer på ham.
22 But if by chance, and without hatred
Men dersom en støter til nogen av vanvare, uten fiendskap, eller kaster en eller annen ting på ham uten å ville noget ondt,
23 or animosity, he will have done any of these things,
eller uten å se ham rammer ham med en sten stor nok til å drepe en med, så han dør, men drapsmannen ikke er hans fiende og ikke vil ham noget ondt,
24 and this has been proven in the hearing of the people, and the questions have been aired, between the one who struck and the close relative,
da skal menigheten dømme mellem drapsmannen og blodhevneren efter disse lover.
25 then the innocent one shall be freed from the hand of the revenger, and he shall be returned by this judgment into the city to which he had fled, and he shall stay there until the high priest, who has been anointed with the holy oil, dies.
Og menigheten skal verge manndraperen mot blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsstad som han var flyktet til; og der skal han bli til ypperstepresten - han som er salvet med den hellige olje - er død.
26 If the one who has killed has been found beyond the limits of the cities which have been assigned to the exiled,
Men dersom manndraperen kommer utenfor den tilfluktsstads enemerker som han er flyktet til,
27 and he has been struck by him who is avenging blood, he who killed him shall not be harmed.
og blodhevneren treffer ham utenfor hans tilfluktsstads enemerker og dreper manndraperen, så har han ingen blodskyld på sig.
28 For the fugitive ought to have resided in the city, until the death of the high priest. Then, after he is dead, the one who has killed shall be returned to his own land.
For manndraperen skal bli i sin tilfluktsstad til ypperstepresten er død; men efter yppersteprestens død kan han vende tilbake til den bygd hvor han har sin eiendom.
29 These things shall be a perpetual ordinance in all your habitations.
Dette skal være en rettsordning for eder fra slekt til slekt hvor I så bor.
30 The punishment of a murderer shall be based upon testimony; but no one shall be condemned upon the testimony of only one person.
Om en slår nogen ihjel, skal manndraperen efter vidners utsagn lide døden; men ett vidne er ikke nok til at nogen dømmes til døden.
31 You shall not accept money from him who is guilty of blood, and he shall be put to death promptly.
I skal ikke ta imot løsepenger for en manndrapers liv når han er skyldig til døden; han skal late livet.
32 Exiles and fugitives, prior to the death of the high priest, are by no means able to be returned to their own cities.
Og I skal ikke ta imot løsepenger for en som er flyktet til en tilfluktsstad, så han kan vende tilbake og bo et sted i landet før presten er død.
33 Do not pollute the land of your habitation, so as to stain it with the blood of the innocent; neither is it able to be expiated in any way other than by the blood of him who has shed the blood of another.
I skal ikke vanhellige det land I bor i; for blod vanhelliger landet, og landet kan ikke få soning for det blod som utøses der, uten ved dens blod som utøser det.
34 And so shall your possession be cleansed, while I myself am abiding with you. For I am the Lord, who lives among the sons of Israel.”
Du skal ikke gjøre det land I bor i, urent, det land i hvis midte jeg bor; for jeg er Herren, som bor midt iblandt Israels barn.
