Numbers 12
1 And Miriam and Aaron spoke against Moses, because of his wife, an Ethiopian,
Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.
2 and they said: “Has the Lord spoken only through Moses? Has he not also spoken similarly to us?” And when the Lord had heard this,
Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.
3 (for Moses was a man exceedingly meek, beyond all the men who were living upon the earth)
Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.
4 immediately he spoke to him, and to Aaron and Miriam, “Go out, you three only, to the tabernacle of the covenant.” And when they had gone out,
Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.
5 the Lord descended in a column of cloud, and he stood at the entrance of the tabernacle, calling to Aaron and Miriam. And when they had advanced,
Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.
6 he said to them: “Listen to my words. If there will be among you a prophet of the Lord, I will appear to him in a vision, or I will speak to him through a dream.
Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.
7 But it is not so with my servant Moses, who is the most faithful in all my house.
Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.
8 For I speak with him mouth to mouth, and plainly. And not through enigmas and figures does he perceive the Lord. Therefore, why were you not afraid to disparage my servant Moses?”
Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?
9 And being angry against them, he went away.
Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.
10 Likewise, the cloud which was over the tabernacle withdrew. And behold, Miriam appeared to be white with a leprosy, like snow. And when Aaron had looked upon her, and he had seen the spreading of the leprosy,
Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.
11 he said to Moses: “I beg you, my lord, not to impose upon us this sin, which we have committed foolishly.
Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!
12 Do not let this one be like one who is dead, or like an abortion that has been cast from the womb of her mother. Behold, half of her flesh is already consumed by leprosy.”
La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!
13 And Moses cried out to the Lord, saying, “O God, I beg you: heal her.”
Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!
14 And the Lord answered him: “If her father had spit on her face, should she not have been filled with shame for at least seven days? Let her be separated, outside the camp, for seven days, and after that, she will be called back.”
Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.
15 And so Miriam was excluded from the camp for seven days. And the people did not move from that place, until Miriam was called back.
Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.
16 And the people set out from Hazeroth, and they pitched their tents in the desert of Paran.
Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.
