Matthew 9
1 And climbing into a boat, he crossed the sea, and he arrived at his own city.
So gjekk han ut i båten og for yver og kom til sin eigen by.
2 And behold, they brought to him a paralytic, lying on a bed. And Jesus, seeing their faith, said to the paralytic, “Be strengthened in faith, son; your sins are forgiven you.”
Då kom dei til honom med ein lam mann, som låg i ei seng. Då Jesus såg trui deira, sagde han til den lame: «Ver hugheil, son! Syndene dine er tilgjevne.»
3 And behold, some of the scribes said within themselves, “He is blaspheming.”
Då var det nokre av dei skriftlærde som tenkte med seg: «Denne spottar Gud!»
4 And when Jesus had perceived their thoughts, he said: “Why do you think such evil in your hearts?
Men Jesus såg tankarne deira og sagde: «Kvi hyser de so vonde tankar i hjarta?
5 Which is easier to say, ‘Your sins are forgiven you,’ or to say, ‘Rise up and walk?’
Kva er lettast å segja: «Synderne dine er tilgjevne, » eller: «Statt upp og gakk?»
6 But, so that you may know that the Son of man has authority on earth to forgive sins,” he then said to the paralytic, “Rise up, take up your bed, and go into your house.”
Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi» - so segjer han til den lame: «Statt upp, tak sengi og gakk heim att!»
7 And he arose and went into his house.
Då stod han upp og gjekk heim til seg.
8 Then the crowd, seeing this, was frightened, and they glorified God, who gave such power to men.
Og då folket såg det, vart dei ottefulle, og lova Gud som hadde gjeve menneskje slik magt.
9 And when Jesus passed on from there, he saw, sitting at the tax office, a man named Matthew. And he said to him, “Follow me.” And rising up, he followed him.
Då Jesus gjekk lenger fram, fekk han sjå ein mann som sat på tollbudi - Mattæus heitte han - og sagde til honom: «Fylg meg!» Og han stod upp og fylgde Jesus.
10 And it happened that, as he was sitting down to eat in the house, behold, many tax collectors and sinners arrived, and they sat down to eat with Jesus and his disciples.
Då han so heldt måltid heime i huset sitt, kom mange tollmenner og syndarar og sette seg til bords med Jesus og læresveinarne hans.
11 And the Pharisees, seeing this, said to his disciples, “Why does your Teacher eat with tax collectors and sinners?”
Farisæarane såg det og sagde til læresveinarne: «Kvifor et meisteren dykkar i lag med tollmenner og syndarar?»
12 But Jesus, hearing this, said: “It is not those who are healthy who are in need of a physician, but those who have maladies.
Då Jesus høyrde det, sagde han: «Det er ikkje dei friske som treng lækjar, men dei som hev vondt.
13 So then, go out and learn what this means: ‘I desire mercy and not sacrifice.’ For I have not come to call the just, but sinners.”
Gakk burt og lær kva som ligg i det ordet: «D’er miskunn, ikkje offer, eg hev hugnad i.» For eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar.»
14 Then the disciples of John drew near to him, saying, “Why do we and the Pharisees fast frequently, but your disciples do not fast?”
Då kom læresveinarne åt Johannes til honom og sagde: «Korleis hev det seg at me og farisæarane fastar so mykje, men dine læresveinar fastar ikkje?»
15 And Jesus said to them: “How can the sons of the groom mourn, while the groom is still with them? But the days will arrive when the groom will be taken away from them. And then they shall fast.
Jesus svara: «Kann bryllaupsfolket syrgja medan dei hev brudgomen hjå seg? Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; då skal dei fasta.
16 For no one would sew a patch of new cloth onto an old garment. For it pulls its fullness away from the garment, and the tear is made worse.
Ingen set ein lapp av ustampa ty på eit gamalt klædeplagg; for boti riv med seg noko av sjølve plagget, og rifti vert større.
17 Neither do they pour new wine into old wineskins. Otherwise, the wineskins rupture, and the wine pours out, and the wineskins are destroyed. Instead, they pour new wine into new wineskins. And so, both are preserved.”
Og ikkje hev dei ny vin i gamle lerflaskor; for då rivnar flaskorne, so vinen renn ned, og flaskorne forferst; ny vin hev dei i nye lerflaskor; då held dei seg båe.»
18 As he was speaking these things to them, behold, a certain ruler approached and adored him, saying: “Lord, my daughter has recently passed away. But come and impose your hand upon her, and she will live.”
Med han tala soleis til deim, kom ein synagoge-forstandar og fall på kne for honom og sagde: «Rett no hev dotter mi slokna; men kom og legg handi di på henne, so livnar ho att!»
19 And Jesus, rising up, followed him, with his disciples.
Jesus gjorde seg reidug og gjekk med honom, og læresveinarne og.
20 And behold, a woman, who had suffered from a flow of blood for twelve years, approached from behind and touched the hem of his garment.
Då kom det ei kvinna, som hadde havt blodflod i tolv år; ho gjekk innåt honom attantil og tok i ein av duskarne på kjolen hans,
21 For she said within herself, “If I will touch even his garment, I shall be saved.”
for ho tenkte med seg: «Kann eg berre få taka i kjolen hans, so er eg berga.»
22 But Jesus, turning and seeing her, said: “Be strengthened in faith, daughter; your faith has made you well.” And the woman was made well from that hour.
I det same snudde han seg og såg henne. Då sagde han: «Ver hugheil, dotter! Trui di hev hjelpt deg.» Og kvinna vart god att i same stundi.
23 And when Jesus had arrived in the house of the ruler, and he had seen the musicians and the tumultuous crowd,
Då Jesus kom heim til synagoge-forstandaren og såg fløytelåtarane og hopen som ståka og våla, sagde han til deim:
24 he said, “Depart. For the girl is not dead, but asleep.” And they derided him.
«Gakk burt! Gjenta er ikkje slokna; ho søv.» Men dei berre log åt honom.
25 And when the crowd had been sent away, he entered. And he took her by the hand. And the girl rose up.
Då hopen var driven ut, gjekk han inn, og tok henne i handi, og gjenta stod upp.
26 And the news of this went out to that entire land.
Og gjetordet um dette kom ut yver alle bygderne der ikring.
27 And as Jesus passed from there, two blind men followed him, crying out and saying, “Take pity on us, Son of David.”
Då Jesus gjekk burt att, fylgde tvo blinde etter honom og ropa: «Gjer sælebot på oss, du Davids son!»
28 And when he had arrived at the house, the blind men approached him. And Jesus said to them, “Do you trust that I am able to do this for you?” They say to him, “Certainly, Lord.”
Og då han var komen heim, gjekk dei etter han inn. Jesus sagde til deim: «Trur de at eg kann gjera det?» «Ja, herre, » svara dei.
29 Then he touched their eyes, saying, “According to your faith, so let it be done for you.”
Då tok han burtpå augo deira og sagde: «Det skal verta som de trur.»
30 And their eyes were opened. And Jesus warned them, saying, “See to it that no one knows of this.”
Og med ein gong kunde dei sjå. Jesus tala strengt til deim og sagde: «Sjå til at ingen fær vita det!»
31 But going out, they spread the news of it to all that land.
Men dei var’kje fyrr komne ut, fyrr dei bar gjetordet hans ut yver alle bygder.
32 Then, when they had departed, behold, they brought him a man who was mute, having a demon.
Med same dei gjekk ut, kom det nokre folk til honom med ein mållaus mann som hadde ei vond ånd i seg.
33 And after the demon was cast out, the mute man spoke. And the crowds wondered, saying, “Never has anything like this been seen in Israel.”
Då so den vonde åndi var drivi ut, tala den mållause. Og folk undra seg og sagde: «Aldri hev slikt vore set fyrr i Israel!»
34 But the Pharisees said, “By the prince of demons does he cast out demons.”
Men farisæarane sagde: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva djevlarne ut.»
35 And Jesus traveled throughout all of the cities and towns, teaching in their synagogues, and preaching the Gospel of the kingdom, and healing every illness and every infirmity.
Sidan gjekk Jesus kring i alle byar og bygder og lærde folket i synagogorne deira, og lyste ut evangeliet um Gudsriket, og lækte all sjukdom og vanhelsa.
36 Then, seeing the multitudes, he had compassion on them, because they were distressed and were reclining, like sheep without a shepherd.
Og då han såg folkehopen, tykte han hjarteleg synd um deim; for dei var ille medfarne og nedforkomne, som ein saueflokk utan hyrding.
37 Then he said to his disciples: “The harvest indeed is great, but the laborers are few.
Då sagde han til læresveinarne sine: «Grøda er stor, men onnefolki er få.
38 Therefore, petition the Lord of the harvest, so that he may sent out laborers to his harvest.”
Bed då honom som eig grøda at han vil senda arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!»
