Matthew 27
1 Then, when morning arrived, all the leaders of the priests and the elders of the people took counsel against Jesus, so that they might deliver him to death.
Det var morgon vorte då alle dei øvste prestarne og styresmennerne sagde daudedomen yver Jesus.
2 And they led him, bound, and handed him over to Pontius Pilate, the procurator.
So batt dei honom og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus, landshovdingen.
3 Then Judas, who betrayed him, seeing that he had been condemned, regretting his conduct, brought back the thirty pieces of silver to the leaders of the priests and the elders,
Då Judas, svikaren, såg at dei hadde dømt Jesus frå livet, angra han på det han hadde gjort. Han bar dei tretti sylvdalarne attende til dei øvste prestarne og styresmennerne og sagde:
4 saying, “I have sinned in betraying just blood.” But they said to him: “What is that to us? See to it yourself.”
«Eg hev synda! Det var skuldlaust blod eg gav yver til dykk.» «Kva skil det oss? Det vert di eigi sak, » svara dei.
5 And throwing down the pieces of silver in the temple, he departed. And going out, he hanged himself with a snare.
Då kasta han pengarne frå seg i templet og tok ut; og sidan gjekk han burt og hengde seg upp.
6 But the leaders of the priests, having taken up the pieces of silver, said, “It is not lawful to put them into the temple offerings, because it is the price of blood.”
Dei øvste prestarne tok pengarne og sagde: «Det er’kje rett å leggja deim i tempelkista; for det er blodpengar.»
7 Then, having taken counsel, they bought the potter’s field with it, as a burying place for sojourners.
So tok dei den rådi at dei for desse pengarne kjøpte Pottemakaråkeren til gravstad for framande.
8 For this reason, that field is called Haceldama, that is, ‘The Field of Blood,’ even to this very day.
Difor hev den åkeren vore kalla Blodåkeren alt til denne dag.
9 Then what was spoken by the prophet Jeremiah was fulfilled, saying, “And they took the thirty pieces of silver, the price of the one being appraised, whom they appraised before the sons of Israel,
Då vart det sanna det som Jeremia, profeten, hev tala, når han segjer: «So tok dei desse tretti sylvdalarn’ - det var det verd dei hadde sett han i, han som dei verdsette for Israel -
10 and they gave it for the potter’s field, just as the Lord appointed to me.”
for Pottemakargården dei det gav, soleis som Herren hadde sagt meg til.»
11 Now Jesus stood before the procurator, and the procurator questioned him, saying, “You are the king of the Jews?” Jesus said to him, “You are saying so.”
So vart då Jesus førd fram for landshovdingen. Og landshovdingen spurde honom: «Er det du som er konge yver jødarne?» «Du segjer det sjølv, » sagde Jesus.
12 And when he was accused by the leaders of the priests and the elders, he responded nothing.
Men då dei øvste prestarne og styresmennerne kom med klagemåli sine, svara han ingen ting.
13 Then Pilate said to him, “Do you not hear how much testimony they speak against you?”
Då sagde Pilatus til honom: «Høyrer du ikkje alt det dei skuldar deg for?»
14 And he did not respond any word to him, so that the procurator wondered greatly.
Men han svara honom ikkje på eit einaste ord, so landshovdingen undra seg storleg.
15 Now on the solemn day, the procurator was accustomed to release to the people one prisoner, whomever they wished.
Kvar høgtid hadde landshovdingen for vis å gjeva folket ein fange fri, kven dei vilde.
16 And at that time, he had a notorious prisoner, who was called Barabbas.
Den gongen hadde dei ein ordgjeten fange som heitte Barabbas.
17 Therefore, having been gathered together, Pilate said to them, “Who is it that you want me to release to you: Barabbas, or Jesus, who is called Christ?”
Då dei no hadde samla seg, sagde Pilatus til deim: «Kven vil de eg skal gjeva dykk fri, Barabbas eller Jesus, han som dei kallar Messias?»
18 For he knew that it was out of envy they had handed him over.
For han visste at det var av ovund dei hadde gjeve Jesus yver til honom.
19 But as he was sitting in the place for the tribunal, his wife sent to him, saying: “It is nothing to you, and he is just. For I have experienced many things today through a vision for his sake.”
Og med han sat i domarsætet, sende kona hans bod til honom og sagde: «Du skal ikkje hava noko med saki mot denne rettferdige mannen! Eg hev drøymt so vondt i natt for hans skuld.»
20 But the leaders of the priests and the elders persuaded the people, so that they would ask for Barabbas, and so that Jesus would perish.
Men dei øvste prestarne og styresmennerne talde folket til å beda Barabbas fri og lata Jesus drepast.
21 Then, in response, the procurator said to them, “Which of the two do you want to be released to you?” But they said to him, “Barabbas.”
Og då landshovdingen tok til ords att og spurde: «Kven av desse tvo vil de eg skal gjeva dykk fri?» svara dei: «Barabbas!»
22 Pilate said to them, “Then what shall I do about Jesus, who is called Christ?” They all said, “Let him be crucified.”
«Kva skal eg då gjera med Jesus, han som dei kallar Messias?» sagde han. Då svara deim alle: «Lat honom verta krossfest!»
23 The procurator said to them, “But what evil has he done?” But they cried out all the more, saying, “Let him be crucified.”
«Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre sterkare og sterkare: «Lat honom verta krossfest!»
24 Then Pilate, seeing that he was able to accomplish nothing, but that a greater tumult was occurring, taking water, washed his hands in the sight of the people, saying: “I am innocent of the blood of this just man. See to it yourselves.”
Då Pilatus såg at han ingen ting kunde gjera, men ståket heller vart verre, tok han vatn og tvo henderne sine midt for augo på folkehopen og sagde: «Eg hev ingi skuld i blodet åt denne rettferdige mannen. Dette lyt de svara for!»
25 And the entire people responded by saying, “May his blood be upon us and upon our children.”
Då svara heile folket: «Blodet hans må koma yver oss og yver borni våre!»
26 Then he released Barabbas to them. But Jesus, having been scourged, he handed over to them, so that he would be crucified.
So gav han deim Barabbas fri, men Jesus let han piska, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
27 Then the soldiers of the procurator, taking Jesus up to the praetorium, gathered the entire cohort around him.
Hermennerne åt landshovdingen tok Jesus med seg inn i borgi og samla heile vakti kringum honom.
28 And stripping him, they put a scarlet cloak around him.
So klædde dei av honom, og hengde på honom ei skarlakskåpa,
29 And plaiting a crown of thorns, they placed it on his head, with a reed in his right hand. And genuflecting before him, they mocked him, saying, “Hail, King of the Jews.”
og dei fletta ein krans av klunger og sette på hovudet hans, og gav honom ein røyrstav i høgre handi. Med so gjort, fall dei på kne for honom spotta honom og sagde: «Heil deg, jødekonge!»
30 And spitting on him, they took the reed and struck his head.
So sputta dei på honom, og tok røyrstaven og slo honom i hovudet med,
31 And after they had mocked him, they stripped him of the cloak, and clothed him with his own garments, and they led him away to crucify him.
og då dei hadde spotta honom det dei vilde, tok dei av honom kåpa og hadde på honom hans eigne klæde, og so førde dei honom burt og skulde krossfesta honom.
32 But as they were going out, they came upon a man of Cyrene, named Simon, whom they compelled to take up his cross.
På vegen møtte dei ein mann frå Kyrene som heitte Simon. Honom nøydde dei til å bera krossen hans.
33 And they arrived at the place which is called Golgotha, which is the place of Calvary.
Då dei so kom til ein stad som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -
34 And they gave him wine to drink, mixed with gall. And when he had tasted it, he refused to drink it.
gav dei honom vin blanda med gall; men då han hadde smaka på det, vilde han ikkje drikka.
35 Then, after they had crucified him, they divided his garments, casting lots, in order to fulfill what was spoken by the prophet, saying: “They divided my garments among them, and over my vestment they cast lots.”
So feste dei honom til krossen. Klædi hans bytte dei millom seg, og drog strå um deim,
36 And sitting down, they observed him.
og so vart dei sitjande der og heldt vakt yver honom.
37 And they set his accusation above his head, written as: This is Jesus, king of the Jews.
Og uppyver hovudet hans hadde dei skrive klagemålet mot honom; det lydde so: Dette er Jesus, kongen yver jødarne.
38 Then two robbers were crucified with him: one on the right and one on the left.
Saman med honom vart tvo røvarar krossfeste, ein på høgre og ein på vinstre sida.
39 But those passing by blasphemed him, shaking their heads,
Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde:
40 and saying: “Ah, so you would destroy the temple of God and in three days rebuild it! Save your own self. If you are the Son of God, descend from the cross.”
«Du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar, hjelp deg no sjølv! Er du Guds Son, so stig ned av krossen!»
41 And similarly, the leaders of the priests, with the scribes and the elders, mocking him, said:
Sameleis spotta dei honom, både dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne, og sagde:
42 “He saved others; he cannot save himself. If he is the King of Israel, let him descend now from the cross, and we will believe in him.
«Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa! Han er konge i Israel! Lat honom no stiga ned av krossen, so skal me tru på honom.
43 He trusted in God; so now, let God free him, if he wills him. For he said, ‘I am the Son of God.’”
Han leit på Gud; lat no Gud berga honom, dersom han bryr seg um honom! Han hev då sagt: «Eg er Guds Son!»»
44 Then, the robbers who were crucified with him also reproached him with the very same thing.
Jamvel røvarane som var krossfeste saman med honom, spotta på same visi.
45 Now from the sixth hour, there was darkness over the entire earth, even until the ninth hour.
Frå den sette timen vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
46 And about the ninth hour, Jesus cried out with a loud voice, saying: “Eli, Eli, lamma sabacthani?” that is, “My God, My God, why have you forsaken me?”
Og kring den niande timen ropa Jesus med høg røyst og sagde: «Eli, Eli, lama sabaktani!» Det er det same som: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
47 Then certain ones who were standing and listening there said, “This man calls upon Elijah.”
Då sagde nokre av deim som stod der og høyrde det: «Han ropar på Elia.»
48 And one of them, running quickly, took a sponge and filled it with vinegar, and he set it on a reed and he gave it to him to drink.
Og med det same sprang ein av deim fram og tok ein svamp og fyllte med vineddik og sette på ein tein, og let honom få drikka.
49 Yet truly, the others said, “Wait. Let us see whether Elijah will come to free him.”
Men dei hine sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og hjelper honom!»
50 Then Jesus, crying out again with a loud voice, gave up his life.
Og Jesus ropa endå ein gong med høg røyst, og gav ut åndi.
51 And behold, the veil of the temple was torn into two parts, from top to bottom. And the earth was shaken, and the rocks were split apart.
Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og heilt ned, og jordi skalv og bergi brast,
52 And the tombs were opened. And many bodies of the saints, which had been sleeping, arose.
og graverne opna seg, og mange avlidne heilagmenne stod livs livande upp
53 And going out from the tombs, after his resurrection, they went into the holy city, and they appeared to many.
og dei gjekk fram or graverne, og etter Jesus hadde stade upp att, kom dei inn i den heilage staden og synte seg for mange.
54 Now the centurion and those who were with him, guarding Jesus, having seen the earthquake and the things that were done, were very fearful, saying: “Truly, this was the Son of God.”
Då hovudsmannen og dei som var med honom og heldt vakt yver Jesus, såg jordskjelven og alt det som hende, vart dei fulle av otte og sagde: «Dette var sanneleg Guds Son!»
55 And in that place, there were many women, at a distance, who had followed Jesus from Galilee, ministering to him.
Det var og mange kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på; dei hadde fylgt Jesus frå Galilæa og tent honom.
56 Among these were Mary Magdalene and Mary the mother of James and Joseph, and the mother of the sons of Zebedee.
Millom deim var Maria Magdalena, og Maria, mor åt Jakob og Josef, og mor åt Sebedæus-sønerne.
57 Then, when evening had arrived, a certain wealthy man from Arimathea, named Joseph, arrived, who himself was also a disciple of Jesus.
Um kvelden kom det ein rik mann som heitte Josef, og var frå Arimatæa; han hadde og vorte ein læresvein åt Jesus.
58 This man approached Pilate and asked for the body of Jesus. Then Pilate ordered the body to be released.
Han gjekk til Pilatus og bad um han måtte få likamen åt Jesus; og Pilatus sende bod at dei skulde lata honom få han.
59 And Joseph, taking the body, wrapped it in a clean finely-woven linen cloth,
Då tok Josef likamen og sveipte honom inn i eit reint linty,
60 and he placed it in his own new tomb, which he had hewn out of a rock. And he rolled a great stone to the door of the tomb, and he went away.
og lagde honom i den nye gravi som han hadde hogge ut åt seg i berget. So velte han ein stor stein attfor gravopningi og gjekk burt.
61 Now Mary Magdalene and the other Mary were there, sitting opposite the sepulcher.
Maria Magdalena og den andre Maria var der og; dei sat midt fyre gravi.
62 Then the next day, which is after the Preparation day, the leaders of the priests and the Pharisees went to Pilate together,
Den andre dagen - det var den som kjem etter fyrebuingsdagen - gjekk dei øvste prestarne og farisæarane saman til Pilatus
63 saying: “Lord, we have remembered that this seducer said, while he was still alive, ‘After three days, I will rise again.’
og sagde: «Herre, me kjem i hug at denne folkedåraren sagde med han livde: «Tri dagar etter stend eg upp att.»
64 Therefore, order the sepulcher to be guarded until the third day, lest perhaps his disciples may come and steal him, and say to the people, ‘He has risen from the dead.’ And this last error would be worse than the first.”
Set no folk til å vakta vel på gravi til tridje dagen! Elles kunde læresveinarne hans koma og stela honom burt, og segja til folket: «Han hev stade upp frå dei daude, » og då vert den siste dåringi verre enn den fyrste.»
65 Pilate said to them: “You have a guard. Go, guard it as you know how.”
Då sagde Pilatus: «Her hev de vakt! Gakk no og tak vare på gravi som de best kann!»
66 Then, going out, they secured the sepulcher with guards, sealing the stone.
So gjekk dei og sette vakti til å varveitsla gravi, etter dei hadde forsigla steinen.
