Matthew 21
1 And when they had drawn near to Jerusalem, and had arrived at Bethphage, at the Mount of Olives, then Jesus sent two disciples,
Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:
2 saying to them: “Go into the town that is opposite you, and immediately you will find a donkey tied, and a colt with her. Release them, and lead them to me.
Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!
3 And if anyone will have said anything to you, say that the Lord has need of them. And he will promptly dismiss them.”
Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.
4 Now all this was done in order to fulfill what was spoken through the prophet, saying,
Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:
5 “Tell the daughter of Zion: Behold, your king comes to you meekly, sitting on a donkey and on a colt, the son of one accustomed to the yoke.”
Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.
6 Then the disciples, going out, did just as Jesus instructed them.
Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;
7 And they brought the donkey and the colt, and they laid their garments on them, and they helped him sit upon them.
de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.
8 Then a very numerous crowd spread their garments on the way. But others cut branches from the trees and scattered them on the way.
Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,
9 And the crowds that preceded him, and those that followed, cried out, saying: “Hosanna to the Son of David! Blessed is he who comes in the name of the Lord. Hosanna in the highest!”
og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!
10 And when he had entered into Jerusalem, the entire city was stirred up, saying, “Who is this?”
Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
11 But the people were saying, “This is Jesus, the Prophet from Nazareth of Galilee.”
Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
12 And Jesus entered into the temple of God, and he cast out all who were selling and buying in the temple, and he overturned the tables of the money changers and the chairs of the vendors of doves.
Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
13 And he said to them: “It is written: ‘My house shall be called a house of prayer. But you have made it into a den of robbers.’”
og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.
14 And the blind and the lame drew near to him in the temple; and he healed them.
Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.
15 Then the leaders of the priests and the scribes became indignant, seeing the miracles that he wrought, and the children crying out in the temple, saying, “Hosanna to the Son of David!”
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:
16 And they said to him, “Do you hear what these ones are saying?” But Jesus said to them, “Certainly. Have you never read: For out of the mouth of babes and infants, you have perfected praise?”
Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?
17 And leaving them behind, he went out, beyond the city, into Bethania, and he lodged here.
Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.
18 Then, as he was returning to the city in the morning, he was hungry.
Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,
19 And seeing a certain fig tree beside the way, he approached it. And he found nothing on it, except only leaves. And he said to it, “May fruit never spring forth from you, for all time.” And immediately the fig tree was dried up. (aiōn g165)
og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
20 And seeing this, the disciples wondered, saying, “How did it dry up so quickly?”
Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?
21 And Jesus responded to them by saying: “Amen I say to you, if you have faith and do not hesitate, not only shall you do this, concerning the fig tree, but even if you would say to this mountain, ‘Take and cast yourself into the sea,’ it shall be done.
Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;
22 And all things whatsoever that you shall ask for in prayer: believing, you shall receive.”
og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.
23 And when he had arrived at the temple, as he was teaching, the leaders of the priests and the elders of the people approached him, saying: “By what authority do you do these things? And who has given this authority to you?”
Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?
24 In response, Jesus said to them: “I also will question you with one word: if you tell me this, I also will tell you by what authority I do these things.
Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
25 The baptism of John, where was it from? Was it from heaven, or from men?” But they thought within themselves, saying:
Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?
26 “If we say, ‘From heaven,’ he will say to us, ‘Then why did you not believe him?’ But if we say, ‘From men,’ we have the crowd to fear, for they all hold John to be a prophet.”
Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.
27 And so, they answered Jesus by saying, “We do not know.” So he also said to them: “Neither will I tell you by what authority I do these things.
De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
28 But how does it seem to you? A certain man had two sons. And approaching the first, he said: ‘Son, go out today to work in my vineyard.’
Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!
29 And responding, he said, ‘I am not willing.’ But afterwards, being moved by repentance, he went.
Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.
30 And approaching the other, he spoke similarly. And answering, he said, ‘I am going, lord.’ And he did not go.
Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.
31 Which of the two did the will of the father?” They said to him, “The first.” Jesus said to them: “Amen I say to you, that tax collectors and prostitutes shall precede you, into the kingdom of God.
Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.
32 For John came to you in the way of justice, and you did not believe him. But the tax collectors and the prostitutes believed him. Yet even after seeing this, you did not repent, so as to believe him.
For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.
33 Listen to another parable. There was a man, the father of a family, who planted a vineyard, and surrounded it with a hedge, and dug a press in it, and built a tower. And he loaned it out to farmers, and he set out to sojourn abroad.
Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
34 Then, when the time of the fruits drew near, he sent his servants to the farmers, so that they might receive its fruits.
Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;
35 And the farmers apprehended his servants; they struck one, and killed another, and stoned yet another.
og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.
36 Again, he sent other servants, more than before; and they treated them similarly.
Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.
37 Then, at the very end, he sent his son to them, saying: ‘They will revere my son.’
Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.
38 But the farmers, seeing the son, said among themselves: ‘This is the heir. Come, let us kill him, and then we will have his inheritance.’
Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!
39 And apprehending him, they cast him outside the vineyard, and they killed him.
Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.
40 Therefore, when the lord of the vineyard arrives, what will he do to those farmers?”
Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?
41 They said to him, “He will bring those evil men to an evil end, and he will loan out his vineyard to other farmers, who shall repay to him the fruit in its time.”
De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.
42 Jesus said to them: “Have you never read in the Scriptures: ‘The stone that the builders have rejected has become the cornerstone. By the Lord has this been done, and it is wonderful in our eyes?’
Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
43 Therefore, I say to you, that the kingdom of God will be taken away from you, and it shall be given to a people who shall produce its fruits.
Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.
44 And whoever will have fallen on this stone shall be broken, yet truly, on whomever it shall fall, it will crush him.”
Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
45 And when the leaders of the priests, and the Pharisees had heard his parables, they knew that he was speaking about them.
Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.
46 And though they sought to take hold of him, they feared the crowds, because they held him to be a prophet.
Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.
