Matthew 14
1 In that time, Herod the Tetrarch heard the news about Jesus.
Ved det leitet fekk Herodes, fylkeskongen, høyra gjetordet um Jesus.
2 And he said to his servants: “This is John the Baptist. He has risen from the dead, and that is why miracles are at work in him.”
Då sagde han til mennerne sine: «Det er Johannes, døyparen! No hev han stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom.»
3 For Herod had apprehended John, and bound him, and put him in prison, because of Herodias, the wife of his brother.
Herodes hadde teke Johannes og lagt honom i bolt og jarn for Herodias skuld, kona åt Filip, bror hans.
4 For John was telling him, “It is not lawful for you to have her.”
For Johannes hadde sagde til honom: «Du må ikkje hava henne.»
5 And though he wanted to kill him, he feared the people, because they held him to be a prophet.
Og Herodes vilde helst ha slege honom i hel, men han torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
6 Then, on Herod’s birthday, the daughter of Herodias danced in their midst, and it pleased Herod.
So var det årmålsdagen åt Herodes; og dotter åt Herodias dansa for deim, og Herodes tykte so godt um henne,
7 And so he promised with an oath to give her whatever she would ask of him.
at han lova og svor ho skulde få kva ho bad um.
8 But, having been advised by her mother, she said, “Give me here, on a platter, the head of John the Baptist.”
Då fekk mori henne til å segja: «Gjev meg hovudet åt Johannes døyparen, her, på eit fat!»
9 And the king was greatly saddened. But because of his oath, and because of those who sat at table with him, he ordered it to be given.
Kongen vart ille ved, men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld, sagde han at dei skulde lata henne få det;
10 And he sent and beheaded John in prison.
og han sende ut folk og let dei hogga hovudet av Johannes i fengslet.
11 And his head was brought on a platter, and it was given to the girl, and she brought it to her mother.
So kom dei med hovudet hans på eit fat og gav det til gjenta, og ho gjekk til mor si med det.
12 And his disciples approached and took the body, and they buried it. And arriving, they reported it to Jesus.
Og læresveinarne hans kom og tok liket og bar honom til gravi; sidan gjekk dei til Jesus med bod um det som var hendt.
13 When Jesus had heard it, he withdrew from there by boat, to a deserted place by himself. And when the crowds had heard of it, they followed him on foot from the cities.
Då Jesus høyrde det, for han i ein båt burt til ein øydestad, so han kunde få vera åleine; men folket fekk spurt det og fylgde etter honom landveges frå byarne.
14 And going out, he saw a great multitude, and he took pity on them, and he cured their sick.
Då han steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop, og han tykte hjarteleg synd i deim, og lækte deim som var sjuke.
15 And when evening had arrived, his disciples approached him, saying: “This is a deserted place, and the hour has now passed. Dismiss the crowds, so that, by going into the towns, they may buy food for themselves.”
Då det leid til kvelds, gjekk læresveinarne burt til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid; send folket frå deg, so dei kann ganga burt i grenderne og kjøpa seg mat!»
16 But Jesus said to them: “They have no need to go. Give them something to eat yourselves.”
«Dei treng ikkje ganga burt, » sagde Jesus; «gjev de deim mat!»
17 They answered him, “We have nothing here, except five loaves and two fish.”
«Me hev’kje her anna fem brødleivar og tvo fiskar, » svara dei.
18 He said to them, “Bring them here to me.”
«Kom hit til meg med det!» sagde han.
19 And when he had ordered the multitude to sit down upon the grass, he took the five loaves and the two fish, and gazing up to heaven, he blessed and broke and gave the bread to the disciples, and then the disciples to the multitudes.
So bad han folket setja seg i graset, og tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og so braut han brødet og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
20 And they all ate and were satisfied. And they took up the remnants: twelve baskets full of fragments.
Alle åt og vart mette, og då dei samla upp dei stykki som att var, so vart det tolv fulle korger.
21 Now the number of those who ate was five thousand men, besides women and children.
Og det var um lag fem tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
22 And Jesus promptly compelled his disciples to climb into the boat, and to precede him in crossing the sea, while he dismissed the crowds.
Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre seg yver sjøen, med han bad farvel med folket.
23 And having dismissed the multitude, he ascended alone onto a mountain to pray. And when evening arrived, he was alone there.
Då han so hadde sendt folket frå seg, gjekk han upp i fjellet, so han kunde vera for seg sjølv og beda, og etter det var avdaga, var han der einsleg.
24 But in the midst of the sea, the boat was being tossed about by the waves. For the wind was against them.
Båten var alt midt utpå sjøen og tevla hardt i bylgjorne; for vinden var imot.
25 Then, in the fourth watch of the night, he came to them, walking upon the sea.
Då, i den fjorde nattevakti, kom han gangande burtimot deim yver sjøen;
26 And seeing him walking upon the sea, they were disturbed, saying: “It must be an apparition.” And they cried out, because of fear.
og då læresveinarne såg han ganga på sjøen, vart dei forfærde og sagde: «Det er eit skrymt!» og dei var so rædde at dei skreik.
27 And immediately, Jesus spoke to them, saying: “Have faith. It is I. Do not be afraid.”
Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg. Ver ikkje rædde!»
28 Then Peter responded by saying, “Lord, if it is you, order me to come to you over the waters.”
Då tok Peter til ords og sagde: «Herre, er det du, so seg at eg skal koma til deg på vatnet!»
29 And he said, “Come.” And Peter, descending from the boat, walked over the water, so as to go to Jesus.
«Kom du!» svara han. So steig Peter ut or båten og gjekk burtyver vatnet og vilde møta Jesus.
30 Yet truly, seeing that the wind was strong, he was afraid. And as he began to sink, he cried out, saying: “Lord, save me.”
Men då han såg det harde veret, vart han rædd, og tok til å søkka. Då ropa han: «Herre, frels meg!»
31 And immediately Jesus extended his hand and took hold of him. And he said to him, “O little in faith, why did you doubt?”
Og med det same rette Jesus ut handi og greip honom og sagde: «Kor lite tru du hev! Kvi tvila du?»
32 And when they had ascended into the boat, the wind ceased.
So steig dei upp i båten, og vinden lagde seg.
33 Then those who were in the boat drew near and adored him, saying: “Truly, you are the Son of God.”
Og dei som var i båten, fall på kne for honom og sagde: «Ja, sanneleg er du Guds Son!»
34 And having crossed the sea, they arrived in the land of Genesaret.
Då dei var komne yver, lagde dei til lands i Gennesaret.
35 And when the men of that place had recognized him, they sent into all that region, and they brought to him all who had maladies.
Folket der i bygdi kjende honom att, og sende bod kringum i heile grannelaget. Då kom dei til honom med alle som hadde vondt,
36 And they petitioned him, so that they might touch even the hem of his garment. And as many as touched it were made whole.
og dei bad um dei berre måtte få taka i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
