< Mark 9 >
1 And he said to them, “Amen I say to you, that there are some among those standing here who shall not taste death until they see the kingdom of God arriving in power.”
Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.
2 And after six days, Jesus took with him Peter, and James, and John; and he led them separately to a lofty mountain alone; and he was transfigured before them.
Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,
3 And his vestments became radiant and exceedingly white like snow, with such a brilliance as no fuller on earth is able to achieve.
og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.
4 And there appeared to them Elijah with Moses; and they were speaking with Jesus.
Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.
5 And in response, Peter said to Jesus: “Master, it is good for us to be here. And so let us make three tabernacles, one for you, and one for Moses, and one for Elijah.”
Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!
6 For he did not know what he was saying. For they were overwhelmed by fear.
Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.
7 And there was a cloud overshadowing them. And a voice came from the cloud, saying: “This is my most beloved Son. Listen to him.”
Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!
8 And immediately, looking around, they no longer saw anyone, except Jesus alone with them.
Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.
9 And as they were descending from the mountain, he instructed them not to relate to anyone what they had seen, until after the Son of man will have risen again from the dead.
Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.
10 And they kept the word to themselves, arguing about what “after he will have risen from the dead” might mean.
Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.
11 And they questioned him, saying: “Then why do the Pharisees and the scribes say that Elijah must arrive first?”
Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?
12 And in response, he said to them: “Elijah, when he will arrive first, shall restore all things. And in the manner that it has been written about the Son of man, so must he suffer many things and be condemned.
Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.
13 But I say to you, that Elijah also has arrived, (and they have done to him whatever they wanted) just as it has been written about him.”
Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.
14 And approaching his disciples, he saw a great crowd surrounding them, and the scribes were arguing with them.
Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.
15 And soon all the people, seeing Jesus, were astonished and struck with fear, and hurrying to him, they greeted him.
Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.
16 And he questioned them, “What are you arguing about among yourselves?”
Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?
17 And one from the crowd responded by saying: “Teacher, I have brought to you my son, who has a mute spirit.
Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;
18 And whenever it takes hold of him, it throws him down, and he foams and gnashes with his teeth, and he becomes unconscious. And I asked your disciples to cast him out, and they could not.”
og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.
19 And answering them, he said: “O unbelieving generation, how long must I be with you? How long shall I endure you? Bring him to me.”
Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?
20 And they brought him. And when he had seen him, immediately the spirit disturbed him. And having been thrown to the ground, he rolled around foaming.
Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.
21 And he questioned his father, “How long has this been happening to him?” But he said: “From infancy.
Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;
22 And often it casts him into fire or into water, in order to destroy him. But if you are able to do anything, help us and take pity on us.”
og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!
23 But Jesus said to him, “If you are able to believe: all things are possible to one who believes.”
Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.
24 And immediately the father of the boy, crying out with tears, said: “I do believe, Lord. Help my unbelief.”
Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!
25 And when Jesus saw the crowd rushing together, he admonished the unclean spirit, saying to him, “Deaf and mute spirit, I command you, leave him; and do not enter into him anymore.”
Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!
26 And crying out, and convulsing him greatly, he departed from him. And he became like one who is dead, so much so that many said, “He is dead.”
Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.
27 But Jesus, taking him by the hand, lifted him up. And he arose.
Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.
28 And when he had entered into the house, his disciples questioned him privately, “Why were we unable to cast him out?”
Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?
29 And he said to them, “This kind is able to be expelled by nothing other than prayer and fasting.”
Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
30 And setting out from there, they passed through Galilee. And he intended that no one know about it.
Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;
31 Then he taught his disciples, and he said to them, “For the Son of man shall be delivered into the hands of men, and they will kill him, and having been killed, on the third day he will rise again.”
for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.
32 But they did not understand the word. And they were afraid to question him.
Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.
33 And they went to Capernaum. And when they were in the house, he questioned them, “What did you discuss on the way?”
Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?
34 But they were silent. For indeed, on the way, they had disputed among themselves as to which of them was greater.
Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.
35 And sitting down, he called the twelve, and he said to them, “If anyone wants to be first, he shall be the last of all and the minister of all.”
Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.
36 And taking a child, he set him in their midst. And when he had embraced him, he said to them:
Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:
37 “Whoever receives one such child in my name, receives me. And whoever receives me, receives not me, but him who sent me.”
Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.
38 John responded to him by saying, “Teacher, we saw someone casting out demons in your name; he does not follow us, and so we prohibited him.”
Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.
39 But Jesus said: “Do not prohibit him. For there is no one who can act with virtue in my name and soon speak evil about me.
Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.
40 For whoever is not against you is for you.
For den som ikke er imot oss, er med oss.
41 For whoever, in my name, will give you a cup of water to drink, because you belong to Christ: Amen I say to you, he shall not lose his reward.
For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.
42 And whoever will have scandalized one of these little ones who believe in me: it would be better for him if a great millstone were placed around his neck and he were thrown into the sea.
Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.
43 And if your hand causes you to sin, cut it off: it is better for you to enter into life disabled, than having two hands to go into Hell, into the unquenchable fire, (Geenna )
Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild, (Geenna )
44 where their worm does not die, and the fire is not extinguished.
hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
45 But if your foot causes you to sin, chop it off: it is better for you to enter into eternal life lame, than having two feet to be cast into the Hell of unquenchable fire, (Geenna )
Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede, (Geenna )
46 where their worm does not die, and the fire is not extinguished.
hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
47 But if your eye causes you to sin, pluck it out: it is better for you to enter into the kingdom of God with one eye, than having two eyes to be cast into the Hell of fire, (Geenna )
Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede, (Geenna )
48 where their worm does not die, and the fire is not extinguished.
hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
49 For all shall be salted with fire, and every victim shall be salted with salt.
For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.
50 Salt is good: but if the salt has become bland, with what will you season it? Have salt in yourselves, and have peace among yourselves.”
Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!