Mark 10
1 And rising up, he went from there into the area of Judea beyond the Jordan. And again, the crowd came together before him. And just as he was accustomed to do, again he taught them.
So tok han ut derifrå, og for til Juda-bygderne og bygderne på hi sida Jordan. Og folket samla seg att ikring honom, og han lærde deim, som han var van med.
2 And approaching, the Pharisees questioned him, testing him: “Is it lawful for a man to dismiss his wife?”
Då kom det nokre farisæarar og spurde honom: «Tru ein mann hev lov til å skilja seg frå kona si?» Det var for å freista honom dei spurde um det.
3 But in response, he said to them, “What did Moses instruct you?”
«Kva hev Moses sagt dykk fyre?» sagde Jesus.
4 And they said, “Moses gave permission to write a bill of divorce and to dismiss her.”
«Moses gav lov til å skriva eit skilsmålsbrev og senda henne frå seg, » svara dei.
5 But Jesus responded by saying: “It was due to the hardness of your heart that he wrote that precept for you.
Då sagde han til deim: «Av di de er so hardhjarta, skreiv Moses den lovi for dykk.
6 But from the beginning of creation, God made them male and female.
Men alt ifrå fyrste skapingstidi gjorde Gud deim til mann og kvinna.
7 Because of this, a man shall leave behind his father and mother, and he shall cling to his wife.
Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si,
8 And these two shall be one in flesh. And so, they are now, not two, but one flesh.
og dei tvo skal vera eitt kjøt. So er dei då ikkje lenger tvo, men eitt kjøt,
9 Therefore, what God has joined together, let no man separate.”
og det som Gud hev bunde i hop, det skal ikkje menneskja skilja.»
10 And again, in the house, his disciples questioned him about the same thing.
Heime spurde læresveinarne honom att um det same.
11 And he said to them: “Whoever dismisses his wife, and marries another, commits adultery against her.
Då sagde han til deim: «Den som skil seg frå kona si og gifter seg med ei onnor, bryt egteskapet med henne, og gjer hor.
12 And if a wife dismisses her husband, and is married to another, she commits adultery.”
Og dersom ho skil seg frå mannen sin, og gifter seg med ein annan, gjer ho hor.»
13 And they brought to him the little children, so that he might touch them. But the disciples admonished those who brought them.
Og dei bar småborn til honom, so han skulde røra ved deim, men læresveinarne truga deim som bar deim.
14 But when Jesus saw this, he took offense, and he said to them: “Allow the little ones to come to me, and do not prohibit them. For of such as these is the kingdom of God.
Då Jesus såg det, vart han harm og sagde til deim: «Lat småborni koma til meg; hindra deim ikkje! for Guds rike høyrer slike til.
15 Amen I say to you, whoever will not accept the kingdom of God like a little child, will not enter into it.”
Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.»
16 And embracing them, and laying his hands upon them, he blessed them.
So tok han deim i fanget og lagde henderne på deim og velsigna deim.
17 And when he had departed on the way, a certain one, running up and kneeling before him, asked him, “Good Teacher, what shall I do, so that I may secure eternal life?” (aiōnios g166)
Då han kom ut på vegen, sprang det ein fram og fall på kne for honom og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
18 But Jesus said to him, “Why call me good? No one is good except the one God.
«Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
19 You know the precepts: “Do not commit adultery. Do not kill. Do not steal. Do not speak false testimony. Do not deceive. Honor your father and mother.”
Bodi kjenner du: «Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal ikkje slå under deg annan manns eigedom! Du skal æra far din og mor di!»»
20 But in response, he said to him, “Teacher, all these I have observed from my youth.”
«Meister, » svara han, «alt det hev eg halde frå eg var ung.»
21 Then Jesus, gazing at him, loved him, and he said to him: “One thing is lacking to you. Go, sell whatever you have, and give to the poor, and then you will have treasure in heaven. And come, follow me.”
Då såg Jesus på honom og fekk honom kjær. So sagde han: «Eitt vantar deg: Gakk burt og sel alt det du hev, og gjev det til dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen; og kom so og fylg meg!»
22 But he went away grieving, having been greatly saddened by the word. For he had many possessions.
Ved det ordet for det ein skugge yver andlitet hans, og han gjekk sturen burt; for han åtte mykje.
23 And Jesus, looking around, said to his disciples, “How difficult it is for those who have riches to enter into the kingdom of God!”
Då såg Jesus kringum seg og sagde til læresveinarne sine: «Kor vandt det er for den som eig mykje å koma inn i Guds rike!»
24 And the disciples were astonished at his words. But Jesus, answering again, said to them: “Little sons, how difficult it is for those who trust in money to enter into the kingdom of God!
Læresveinarne stokk yver ordi hans. Men Jesus tok til ords att og sagde: «Kor vandt det er, borni mine, å koma inn i Guds rike for deim som set si lit til rikdom!
25 It is easier for a camel to pass through the eye of a needle, than for the rich to enter into the kingdom of God.”
Det er lettare for ein kamel å ganga gjenom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike!
26 And they wondered even more, saying among themselves, “Who, then, can be saved?”
Då vart dei endå meir forfærde. «Kven kann då verta frelst?» ropa dei.
27 And Jesus, gazing at them, said: “With men it is impossible; but not with God. For with God all things are possible.”
Jesus såg på deim og sagde: «For menneskje er det umogelegt, men ikkje for Gud; for alt er mogelegt for Gud.»
28 And Peter began to say to him, “Behold, we have left all things and have followed you.”
Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Enn me som hev skilt oss med alt og fylgt deg!»
29 In response, Jesus said: “Amen I say to you, There is no one who has left behind house, or brothers, or sisters, or father, or mother, or children, or land, for my sake and for the Gospel,
Og Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen hev skilt seg med heim eller brør eller syster eller mor eller far eller born eller gardar for mi og evangeliet skuld,
31 But many of the first shall be last, and the last shall be first.”
Men mange som no er med dei fyrste, skal då vera millom dei siste, og dei siste millom dei fyrste.
32 Now they were on the way ascending to Jerusalem. And Jesus went ahead of them, and they were astonished. And those following him were afraid. And again, taking aside the twelve, he began to tell them what was about to happen to him.
No var dei på vegen upp til Jerusalem. Jesus gjekk fyre deim, og dei undrast, og dei som fylgde, var fulle av otte. Då samla han atter dei tolv ikring seg, og tok til å tala til deim um det som skulde henda honom:
33 “For behold, we are going up to Jerusalem, and the Son of man will be handed over to the leaders of the priests, and to the scribes, and the elders. And they will condemn him to death, and they will hand him over to the Gentiles.
No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei skal døma honom frå livet og gjeva honom yver til heidningarne;
34 And they will mock him, and spit on him, and scourge him, and put him to death. And on the third day, he will rise again.”
og dei skal spotta honom og sputta på honom og hudfletta honom og drepa honom; men tri dagar etter skal han standa upp att.»
35 And James and John, the sons of Zebedee, drew near to him, saying, “Teacher, we wish that whatever we will ask, you would do for us.”
Jakob og Johannes, sønerne åt Sebedæus, kom til honom og sagde: «Meister, det er noko me vil beda deg um! Vil du gjera det for oss?»
36 But he said to them, “What do you want me to do for you?”
«Kva vil de eg skal gjera for dykk?» sagde han.
37 And they said, “Grant to us that we may sit, one at your right and the other at your left, in your glory.”
«Lova oss at me skal få sitja innmed deg i din herlegdom, ein på di høgre og ein på di vinstre sida!» svara dei.
38 But Jesus said to them: “You do not know what you are asking. Are you able to drink from the chalice from which I drink, or to be baptized with the baptism with which I am to be baptized?”
«De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. Kann de drikka den skåli som eg drikk, eller taka den dåpen som eg tek?»
39 But they said to him, “We can.” Then Jesus said to them: “Indeed, you shall drink from the chalice, from which I drink; and you shall be baptized with the baptism, with which I am to be baptized.
«Ja, det kann me, » sagde dei. Då sagde Jesus til deim: «Den skåli eg drikk, skal de drikka, den dåpen eg fær, skal de få;
40 But to sit at my right, or at my left, is not mine to give to you, but it is for those for whom it has been prepared.”
men sætet ved mi høgre eller vinstre sida er det ikkje mi sak å gjeva burt; det lyt dei få som det er etla åt.»
41 And the ten, upon hearing this, began to be indignant toward James and John.
Då dei ti høyrde det, tok dei til å harmast på Jakob og Johannes.
42 But Jesus, calling them, said to them: “You know that those who seem to be leaders among the Gentiles dominate them, and their leaders exercise authority over them.
Då kalla Jesus deim til seg og sagde: «De veit at dei som gjeld for fyrstar, råder yver folki sine, og stormennerne deira heldt deim i age.
43 But it is not to be this way among you. Instead, whoever would become greater shall be your minister;
Men so er det ikkje hjå dykk; den som vil vera stor millom dykk, lyt tena dei andre,
44 and whoever will be first among you shall be the servant of all.
og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dykk alle.
45 So, too, the Son of man has not come so that they would minister to him, but so that he would minister and would give his life as a redemption for many.”
For Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva sitt liv til løysepening for mange.»
46 And they went to Jericho. And as he was setting out from Jericho with his disciples and a very numerous multitude, Bartimaeus, the son of Timaeus, a blind man, sat begging beside the way.
So kom dei til Jeriko. Då Jesus tok ut att frå Jeriko med læresveinarne sine og ein svær folkehop, sat son åt Timæus, Bartimæus, ein blind tiggar, attmed vegen,
47 And when he had heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out and to say, “Jesus, Son of David, take pity on me.”
og då han høyrde det var Jesus frå Nasaret, tok han på å ropa: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
48 And many admonished him to be quiet. But he cried out all the more, “Son of David, take pity on me.”
Mange truga honom, og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
49 And Jesus, standing still, instructed him to be called. And they called the blind man, saying to him: “Be at peace. Arise. He is calling you.”
Jesus stana og sagde: «Ropa honom hit!» Då ropa dei på den blinde og sagde til honom: «Ver hugheil! Reis deg upp! Han ropar på deg!»
50 And casting aside his garment, he leapt up and went to him.
So kasta han av seg kjolen og spratt upp og kom burt til Jesus.
51 And in response, Jesus said to him, “What do you want, that I should do for you?” And the blind man said to him, “Master, that I may see.”
Og Jesus sagde til honom: «Kva vil du eg skal gjera for deg?» «Meister, lat meg få att syni!» svara den blinde.
52 Then Jesus said to him, “Go, your faith has made you whole.” And immediately he saw, and he followed him on the way.
Då sagde Jesus til honom: «Gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.» Og med ein gong fekk han att syni, og fylgde Jesus på vegen.
