Mark 1
1 The beginning of the Gospel of Jesus Christ, the Son of God.
Upphavet til evangeliet um Jesus Kristus, Guds Son.
2 As it has been written by the prophet Isaiah: “Behold, I send my Angel before your face, who shall prepare your way before you.
Hjå Jesaja, profeten, stend det skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; Der du vil fara, skal han vegen rydja» -
3 The voice of one crying out in the desert: Prepare the way of the Lord; make straight his paths.”
«Høyr han som ropar i heidi: «Rydje vegen åt Herren, jamna stigarne hans!»»
4 John was in the desert, baptizing and preaching a baptism of repentance, as a remission of sins.
Soleis stod Johannes, døyparen, fram i øydemarki, og ropa ut umvendingsdåp til forlating for synderne.
5 And there went out to him all the region of Judea and all those of Jerusalem, and they were baptized by him in the river Jordan, confessing their sins.
Og heile Judaland kom ut til honom, og alt Jerusalems-folket, og han døypte deim i Jordanåi, med dei sanna synderne sine.
6 And John was clothed with camel’s hair and with a leather belt around his waist. And he ate locusts and wild honey.
Johannes var klædd i kamelhår og hadde eit lerbelte kring livet, og det han åt, var grashoppar og villhonning.
7 And he preached, saying: “One stronger than me comes after me. I am not worthy to reach down and loosen the laces of his shoes.
Og han tala til folket og sagde: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg; eg er’kje verdig å bøygja meg ned og løysa skobandet hans.
8 I have baptized you with water. Yet truly, he will baptize you with the Holy Spirit.”
Eg hev døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med den Heilage Ande.»
9 And it happened that, in those days, Jesus arrived from Nazareth of Galilee. And he was baptized by John in the Jordan.
I dei dagarne hende det, at Jesus kom frå Nasaret i Galilæa og vart døypt i Jordan av Johannes.
10 And immediately, upon ascending from the water, he saw the heavens opened and the Spirit, like a dove, descending, and remaining with him.
Og med det same han steig upp or vatnet, såg han korleis himmelen opna seg, og Anden dala ned til honom som ei duva.
11 And there was a voice from heaven: “You are my beloved Son; in you I am well pleased.”
Og frå himmelen kom det ei røyst: «Du er Son min, som eg elskar! Deg hev eg hugnad i!»
12 And immediately the Spirit prompted him into the desert.
Og straks dreiv Anden honom ut i øydemarki;
13 And he was in the desert for forty days and forty nights. And he was tempted by Satan. And he was with the wild animals, and the Angels ministered to him.
og han var i øydemarki i fyrti dagar og vart freista av Satan, og heldt til millom villdyri, og englarne tente han.
14 Then, after John was handed over, Jesus went into Galilee, preaching the Gospel of the kingdom of God,
Då Johannes var sett i fengsel, kom Jesus til Galilæa og kunngjorde evangeliet frå Gud
15 and saying: “For the time has been fulfilled and the kingdom of God has drawn near. Repent and believe in the Gospel.”
og sagde: «Tidi er fullkomi, og Guds rike er nær! Vend um og tru på evangeliet!»
16 And passing by the shore of the Sea of Galilee, he saw Simon and his brother Andrew, casting nets into the sea, for they were fishermen.
Då han ein gong for frammed Galilæasjøen, fekk han sjå Simon og Andreas, bror hans; dei var åt og sette garn i sjøen, for dei var fiskarar.
17 And Jesus said to them, “Come after me, and I will make you fishers of men.”
Han sagde til deim: «Kom og fylg meg, so skal eg setja dykk til å vera menneskje-fiskarar!»
18 And at once abandoning their nets, they followed him.
Då gjekk dei beint frå garni sine og fylgde honom.
19 And continuing on a little ways from there, he saw James of Zebedee and his brother John, and they were mending their nets in a boat.
Då han kom litt lenger fram, såg han Jakob, son åt Sebædeus, og Johannes, bror hans; dei var og i båten sin og greidde garni.
20 And immediately he called them. And leaving behind their father Zebedee in the boat with his hired hands, they followed him.
Og med ein gong kalla han deim, og dei gav seg med honom, og let far sin, Sebedæus, vera att i båten med leigefolket.
21 And they entered into Capernaum. And entering into the synagogue promptly on the Sabbaths, he taught them.
So kom dei til Kapernaum, og fyrste kviledag gjekk han inn i synagoga og lærde folket.
22 And they were astonished over his doctrine. For he was teaching them as one who has authority, and not like the scribes.
Og dei var reint upp i under yver læra hans; for han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som dei skriftlærde.
23 And in their synagogue, there was a man with an unclean spirit; and he cried out,
Den gongen var det der i lyden ein mann med ei urein ånd; han sette i og ropa:
24 saying: “What are we to you, Jesus of Nazareth? Have you come to destroy us? I know who you are: the Holy One of God.”
«Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud.»
25 And Jesus admonished him, saying, “Be silent, and depart from the man.”
Jesus truga den ureine åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!»
26 And the unclean spirit, convulsing him and crying out with a loud voice, departed from him.
Då reiv ho og sleit i honom og ill-hua, og for ut or honom.
27 And they were all so amazed that they inquired among themselves, saying: “What is this? And what is this new doctrine? For with authority he commands even the unclean spirits, and they obey him.”
Og alle vart forfærde og spurde seg imillom: «Kva er dette? Ei ny og ageleg læra! Jamvel dei ureine ånderne lyt lystra, når han talar til deim!»
28 And his fame went out quickly, throughout the entire region of Galilee.
Og gjetordet um honom for straks yver alle Galilæa-bygderne derikring.
29 And soon after departing from the synagogue, they went into the house of Simon and Andrew, with James and John.
Frå synagoga gjekk dei beint heim til Simon og Andreas, i lag med Jakob og Johannes.
30 But the mother-in-law of Simon lay ill with a fever. And at once they told him about her.
Vermor åt Simon låg sjuk og hadde hiteflagor, og dei tala straks til Jesus um henne.
31 And drawing near to her, he raised her up, taking her by the hand. And immediately the fever left her, and she ministered to them.
Han gjekk burt til henne og tok henne i handi og reiste henne upp. Då slepte sotti henne, og ho tok til å stella for deim.
32 Then, when evening arrived, after the sun had set, they brought to him all who had maladies and those who had demons.
Då det vart kveld, og soli var gladd, kom dei til honom med alle som hadde vondt eller var forgjorde,
33 And the entire city was gathered together at the door.
og heile byen hadde samla seg utfor døri.
34 And he healed many who were troubled with various illnesses. And he cast out many demons, but he would not permit them to speak, because they knew him.
Og han lækte mange som drogst med ymse sjukdomar, og dreiv ut mange vonde ånder, men han let’kje ånderne få lov til å tala, av di dei kjende honom.
35 And rising up very early, departing, he went out to a deserted place, and there he prayed.
I otta, fyrr det vart dag, reis han upp og gjekk ut og burt til ein øydestad; der heldt han bøn.
36 And Simon, and those who were with him, followed after him.
Simon og dei som var med honom, skunda seg etter honom,
37 And when they had found him, they said to him, “For everyone is seeking you.”
og då dei fann honom, sagde dei til honom: «Alle leitar etter deg!»
38 And he said to them: “Let us go into the neighboring towns and cities, so that I may preach there also. Indeed, it was for this reason that I came.”
Men Jesus svara: «Lat oss fara til ein annan stad, til grenderne her innmed, so eg kann få tala for folket der og; for det var det eg gjekk ut for.»
39 And he was preaching in their synagogues and throughout all of Galilee, and casting out demons.
So gjekk han kring i heile Galilæa og tala i synagogorne deira og dreiv dei vonde ånderne ut.
40 And a leper came to him, begging him. And kneeling down, he said to him, “If you are willing, you are able to cleanse me.”
Ein som hadde spillsykja kom og fall på kne for honom og bad: «Dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
41 Then Jesus, taking pity on him, reached out his hand. And touching him, he said to him: “I am willing. Be cleansed.”
Jesus tykte vondt um honom, og rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; vert rein!»
42 And after he had spoken, immediately the leprosy departed from him, and he was cleansed.
Og med ein gong gjekk spillsykja av honom, og han vart rein.
43 And he admonished him, and he promptly sent him away.
Jesus tala strengt til honom, og bad honom ganga sin veg straks.
44 And he said to him: “See to it that you tell no one. But go and show yourself to the high priest, and offer for your cleansing that which Moses instructed, as a testimony for them.”
«Agta deg at du ikkje segjer dette med nokon, » sagde han, «men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret for reinsingi di som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim!»
45 But having departed, he began to preach and to disseminate the word, so that he was no longer able to openly enter a city, but had to remain outside, in deserted places. And they were gathered to him from every direction.
Men mannen var’kje fyrr komen ut, fyrr han tok til å tala mykje um det og bera det utyver, so Jesus ikkje lenger kunde ganga berrsynt inn i nokon by; han heldt seg utanfor, på øydestader, og der kom dei til honom frå alle kantar.
