Malachi 2
1 And now, O priests, this command is to you.
Og no kjem dette bodet til dykk prestar:
2 If you will refuse to listen, and if you will refuse to take it to heart, so as to give glory to my name, says the Lord of hosts, I will send destitution upon you, and I will curse your blessings; yes, I will curse them. For you have not taken it to heart.
Vil de ikkje høyra og ikkje leggja dykk på hjarta å gjeva mitt namn æra, segjer Herren, allhers drott, so sender eg forbanningi yver dykk, og eg forbannar velsigningarne dykkar; ja, eg hev alt forbanna deim, av di de ikkje legg det på hjarta.
3 Behold, I will cast forth an arm to you, and I will scatter across your face the dung of your solemnities, and it will take you to itself.
Sjå, eg bannar avkjømet dykkar og kastar møk i andlitet på dykk, møk av dykkar høgtidsoffer, og dei skal bera dykk burti møki.
4 And you will know that I sent you this commandment, so that my covenant might be with Levi, says the Lord of hosts.
Då skal de sanna at eg hev sendt dykk dette bodet, av di det skal vera mi pakt med Levi, segjer Herren, allhers drott.
5 My covenant was with him for life and peace. And I gave him fear, and he feared me, and he was afraid before the face of my name.
Mi pakt med honom var liv og fred. Eg gav honom deim til otte, og han ottast meg og skalv for mitt namn.
6 The law of truth was in his mouth, and iniquity was not found on his lips. He walked with me in peace and integrity, and he turned away many from iniquity.
Sannings læra var i hans munn, og det fanst ikkje svik på lipporne hans; fredsamt og ærleg gjekk han på min veg, og han vende mange burt ifrå misgjerd.
7 For the lips of the priests will keep knowledge, and they will request the law from his mouth, because he is an angel of the Lord of hosts.
For prestelippor skal gøyma på kunnskap, upplæring ventar me av munnen hans, for han er sendebod frå Herren, allhers drott.
8 But you have withdrawn from the way, and you have scandalized very many in the law. You have nullified the covenant of Levi, says the Lord of hosts.
Men de hev vike av frå vegen, læra dykkar hev ført mange til fall; de hev skjemt ut Levi-pakti, segjer Herren, allhers drott.
9 Because of this, I also have made you contemptible and debased to all the people, just as you have not served my ways, and you have accepted a face in the law.
Difor hev eg og gjort dykk vanvyrde og nedsedde for alt folket, av di de ikkje agtar på mine vegar, men gjer skil på folk i lovlæra.
10 Is there not one Father of us all? Did not one God create us? Why, then, does each one of us despise his brother, violating the covenant of our fathers?
Hev ikkje me ein far alle saman? Hev ikkje ein Gud skapt oss? Kvi fer me då med svik mot kvarandre og vanhelgar fedrepakti?
11 Judah has transgressed, and abomination has been committed in Israel and in Jerusalem. For Judah has contaminated the sanctified of the Lord, which he loved, and has held the daughter of a strange god.
Svik hev Juda fare med, og styggedom hev gjenge for seg i Israel og i Jerusalem; for Juda hev vanhelga Herrens heilagdom, som han elskar, og hev gift seg med dotter til ein framand gud.
12 The Lord will drive away the man who has done this, both the teacher and the disciple, from the tabernacles of Jacob and from those offering a gift to the Lord of hosts.
Hjå den mannen som gjer slikt - måtte Herren rydja ut kvar livande sjæl or Jakobs hyttor, og den som ber fram offergåva til Herren, allhers drott!
13 And you have done this repeatedly: you have covered the altar of the Lord with tears, with weeping and bellowing, to such an extent that I no longer have respect towards the sacrifice, nor do I accept any appeasement that is from your hands.
Og endå ein ting til gjer de: Yver Herrens altar legg de tåror og gråt og sukkar, so han vil venda seg til offergåva meir eller med hugnad tek imot noko av dykkar hand.
14 And you have said, “What is the reason for this?” It is because the Lord has been a witness between you and the wife of your youth, whom you have despised. Yet she was your partner, and the wife of your covenant.
De spør: «Korleis då?» Jau, Herren hev vore vitne millom deg og ditt ungdomsviv, henne som du hev svike, endå ho var festarmøyi di og egtemaken din.
15 Did not One make her, and is she not the remainder of his spirit? And what does one seek, except offspring of God? So then, preserve your spirit, and do not despise the wife of your youth.
Hev ikkje den eine og same skapt henne, med di han hadde endå meir ånd att? Og kva stila han på, den eine? Guddomleg ætt. Tak då vare på dykkar liv og svik ikkje ditt ungdomsviv!
16 If you would hold hatred, dismiss her, says the Lord, the God of Israel. But iniquity will cover his garment, says the Lord of hosts. Preserve your spirit, and do not be willing to despise.
Eg hatar skilsmål, segjer Herren, Israels Gud; med det sveiper ein vald um klædi sine, segjer Herren, allhers drott. So tak då vare på dykkar liv og far ikkje med svik.
17 You have wearied the Lord with your speeches, and you have said, “In what way, have we wearied him?” In that you say, “Everyone who does evil is good in the sight of the Lord, and such as these please him,” or certainly, “Where is the God of judgment?”
De trøyttar Herren med dykkar ord. De spør: «Korleis trøytta me?» Jau, de segjer: «Kvar den som gjer vondt, er god i Herrens augo, og han hev hugnad i deim. Kvar er elles Gud som held dom?»
