Luke 24
1 Then, on the first Sabbath, at very first light, they went to the tomb, carrying the aromatic spices that they had prepared.
Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
2 And they found the stone rolled back from the tomb.
Men de fant stenen veltet fra graven,
3 And upon entering, they did not find the body of the Lord Jesus.
og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
4 And it happened that, while their minds were still confused about this, behold, two men stood beside them, in shining apparel.
Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
5 Then, since they were afraid and were turning their faces toward the ground, these two said to them: “Why do you seek the living with the dead?
og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
6 He is not here, for he has risen. Recall how he spoke to you, when he was still in Galilee,
Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
7 saying: ‘For the Son of man must be delivered into the hands of sinful men, and be crucified, and on the third day rise again.’”
at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
8 And they called to mind his words.
Da kom de hans ord i hu.
9 And returning from the tomb, they reported all these things to the eleven, and to all the others.
Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
10 Now it was Mary Magdalene, and Joanna, and Mary of James, and the other women who were with them, who told these things to the Apostles.
Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
11 But these words seemed to them a delusion. And so they did not believe them.
og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
12 But Peter, rising up, ran to the tomb. And stooping down, he saw the linen cloths positioned alone, and he went away wondering to himself about what had happened.
Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
13 And behold, two of them went out, on the same day, to a town named Emmaus, which was the distance of sixty stadia from Jerusalem.
Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
14 And they spoke to one another about all of these things that had occurred.
og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
15 And it happened that, while they were speculating and questioning within themselves, Jesus himself, drawing near, traveled with them.
Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
16 But their eyes were restrained, so that they would not recognize him.
men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
17 And he said to them, “What are these words, which you are discussing with one another, as you walk and are sad?”
Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
18 And one of them, whose name was Cleopas, responded by saying to him, “Are you the only one visiting Jerusalem who does not know the things that have happened there in these days?”
Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
19 And he said to them, “What things?” And they said, “About Jesus of Nazareth, who was a noble prophet, powerful in works and in words, before God and all the people.
Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
20 And how our high priests and leaders handed him over to be condemned to death. And they crucified him.
og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
21 But we were hoping that he would be the Redeemer of Israel. And now, on top of all this, today is the third day since these things have happened.
Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
22 Then, too, certain women from among us terrified us. For before daytime, they were at the tomb,
Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
23 and, having not found his body, they returned, saying that they had even seen a vision of Angels, who said that he is alive.
og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
24 And some of us went out to the tomb. And they found it just as the women had said. But truly, they did not find him.”
og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
25 And he said to them: “How foolish and reluctant in heart you are, to believe everything that has been spoken by the Prophets!
Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
26 Was not the Christ required to suffer these things, and so enter into his glory?”
Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
27 And beginning from Moses and all the Prophets, he interpreted for them, in all the Scriptures, the things that were about him.
Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
28 And they drew near to the town where they were going. And he conducted himself so as to go on further.
Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
29 But they were insistent with him, saying, “Remain with us, because it is toward evening and now daylight is declining.” And so he entered with them.
Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
30 And it happened that, while he was at table with them, he took bread, and he blessed and broke it, and he extended it to them.
Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
31 And their eyes were opened, and they recognized him. And he vanished from their eyes.
da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
32 And they said to one another, “Was not our heart burning within us, while he was speaking on the way, and when he opened the Scriptures to us?”
Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
33 And rising up at that same hour, they returned to Jerusalem. And they found the eleven gathered together, and those who were with them,
Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
34 saying: “In truth, the Lord has risen, and he has appeared to Simon.”
Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
35 And they explained the things that were done on the way, and how they had recognized him at the breaking of the bread.
Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
36 Then, while they were talking about these things, Jesus stood in their midst, And he said to them: “Peace be with you. It is I. Do not be afraid.”
Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
37 Yet truly, they were very disturbed and terrified, supposing that they saw a spirit.
Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
38 And he said to them: “Why are you disturbed, and why do these thoughts rise up in your hearts?
Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
39 See my hands and feet, that it is I myself. Look and touch. For a spirit does not have flesh and bones, as you see that I have.”
Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
40 And when he had said this, he showed them his hands and feet.
Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
41 Then, while they were still in disbelief and in wonder out of joy, he said, “Do you have anything here to eat?”
Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
42 And they offered him a piece of roasted fish and a honeycomb.
Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
43 And when he had eaten these in their sight, taking up what was left, he gave it to them.
og han tok det og åt for deres øine.
44 And he said to them: “These are the words that I spoke to you when I was still with you, because all things must be fulfilled which are written in the law of Moses, and in the Prophets, and in the Psalms about me.”
Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
45 Then he opened their mind, so that they might understand the Scriptures.
Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
46 And he said to them: “For so it is written, and so it was necessary, for the Christ to suffer and to rise up from the dead on the third day,
Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
47 and, in his name, for repentance and the remission of sins to be preached, among all the nations, beginning at Jerusalem.
og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
48 And you are witnesses of these things.
I er vidner om dette.
49 And I am sending the Promise of my Father upon you. But you must stay in the city, until such time as you are clothed with power from on high.”
Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
50 Then he led them out as far as Bethania. And lifting up his hands, he blessed them.
Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
51 And it happened that, while he was blessing them, he withdrew from them, and he was carried up into heaven.
og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
52 And worshiping, they returned to Jerusalem with great joy.
Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
53 And they were always in the temple, praising and blessing God. Amen.
Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
