Luke 22
1 Now the days of the Feast of Unleavened Bread, which is called Passover, were approaching.
No leid det nær innåt søtebrødhelgi, som dei kallar påske.
2 And the leaders of the priests, and the scribes, were seeking a way to execute Jesus. Yet truly, they were afraid of the people.
Og øvsteprestarne og dei skriftlærde grunda på korleis dei skulde bera seg åt for å få rudt honom or vegen; for dei var rædde folket.
3 Then Satan entered into Judas, who was surnamed Iscariot, one of the twelve.
Då for Satan i Judas, han som dei kalla Iskariot, og som var ein av dei tolv;
4 And he went out and was speaking with the leaders of the priests, and the magistrates, as to how he might hand him over to them.
han gjekk av stad og tala med øvsteprestarne og hovdingarne for tempelvakti um korleis han skulde få gjeve Jesus yver til deim.
5 And they were glad, and so they made an agreement to give him money.
Dei vart glade og lova honom pengar.
6 And he made a promise. And he was seeking an opportunity to hand him over, apart from the crowds.
Han slo til, og sidan leita han etter eit laglegt høve til å gjeva han yver til deim utan uppstyr.
7 Then the day of Unleavened Bread arrived, on which it was necessary to kill the Pascal lamb.
So kom søtebrødsdagen, den dagen då påskelambet skulde slagtast.
8 And he sent Peter and John, saying, “Go out, and prepare the Passover for us, so that we may eat.”
Då sende han Peter og Johannes i veg og sagde: «Gakk av stad og stell til påskemålet åt oss, so me kann halda måltid!»
9 But they said, “Where do you want us to prepare it?”
«Kvar vil du me skal stella det til?» spurde dei.
10 And he said to them: “Behold, as you are entering into the city, a certain man will meet you, carrying a pitcher of water. Follow him to the house into which he enters.
«Høyr her!» svara han; «når de kjem inn i byen, møter de ein mann som ber ei krukka med vatn. Honom skal de fylgja til han gjeng inn i eit hus,
11 And you shall say to the father of the household: ‘The Teacher says to you: Where is the guestroom, where I may eat the Passover with my disciples?’
og so skal de segja til huseigaren: «Meisteren helsar: Kvar er romet der eg kann halda påskemåltid med læresveinarne mine?»
12 And he will show you a large cenacle, fully furnished. And so, prepare it there.”
Då syner han dykk ein stor sal med duka bord. Der skal de stella til.
13 And going out, they found it to be just as he had told them. And they prepared the Passover.
So gjekk dei, og fann det so som han hadde sagt, og dei stelte til påskemålet.
14 And when the hour had arrived, he sat down at table, and the twelve Apostles with him.
Då tidi kom, sette han seg til bords, og apostlarne med honom.
15 And he said to them: “With longing have I desired to eat this Passover with you, before I suffer.
Og han sagde til deim: Eg hev lengta so etter å eta dette påskemålet i lag med dykk, fyrr eg skal lida;
16 For I say to you, that from this time, I will not eat it, until it is fulfilled in the kingdom of God.”
for eg segjer dykk: Eg kjem aldri til å eta det meir, fyrr det hev fenge fullnaden sin i Guds rike.»
17 And having taken the chalice, he gave thanks, and he said: “Take this and share it among yourselves.
So tok han ein kalk i handi, og takka og sagde: «Tak dette og skift det imillom dykk!
18 For I say to you, that I will not drink from the fruit of the vine, until the kingdom of God arrives.”
For eg segjer dykk: Heretter skal eg aldri drikka av druvesafti fyrr Guds rike er kome.»
19 And taking bread, he gave thanks and broke it and gave it to them, saying: “This is my body, which is given for you. Do this as a commemoration of me.”
Og han tok brødet, takka, og braut det, og gav deim og sagde: «Dette er likamen min, som vert gjeven for dykk! Gjer dette til minne um meg!»
20 Similarly also, he took the chalice, after he had eaten the meal, saying: “This chalice is the new covenant in my blood, which will be shed for you.
Like eins kalken etter dei hadde ete kveldverden, og sagde: «Denne kalken er den nye pakt i blodet mitt, det som renn for dykk.
21 But in truth, behold, the hand of my betrayer is with me at table.
Men sjå: svikaren held handi si framyver bordet med meg!
22 And indeed, the Son of man goes according to what has been determined. And yet, woe to that man by whom he will be betrayed.”
Menneskjesonen gjeng fulla burt; for so er det laga. Men ve yver den mannen som veld at han vert gjeven i fiendehand!»
23 And they began to inquire among themselves, as to which of them might do this.
Då tok dei til å dryfta seg imillom kven av deim det kunde vera som skulde koma til å gjera dette.
24 Now there was also a contention among them, as to which of them seemed to be the greater.
Det vart og ein ordstrid millom deim um kven av deim som skulde gjelda for den største.
25 And he said to them: “The kings of the Gentiles dominate them; and those who hold authority over them are called beneficent.
Då sagde han til deim: «Kongarne råder yver folki sine, og dei som held deim i age, vert kalla velgjerdsmenner.
26 But it must not be so with you. Instead, whoever is greater among you, let him become the lesser. And whoever is the leader, let him become the server.
So må det ikkje vera med dykk; men den som er største ibland dykk, skal vera som han var yngst, og styraren som han var tenar.
27 For who is greater: he who sits at table, or he who serves? Is not he who sits at table? Yet I am in your midst as one who serves.
For kven er størst, den som sit til bords, eller den som ber på bordet? Er det’kje den som sit til bords? Men eg er berre som ein bordsvein ibland dykk.
28 But you are those who have remained with me during my trials.
De er dei som heldt ut hjå meg i røyningarne mine,
29 And I dispose to you, just as my Father has disposed to me, a kingdom,
og eg eignar dykk kongedøme, liksom far min eigna meg det;
30 so that you may eat and drink at my table in my kingdom, and so that you may sit upon thrones, judging the twelve tribes of Israel.”
de skal eta og drikka ved bordet mitt i mitt rike, og sitja i kvar sitt høgsæte og styra dei tolv Israels-ætterne.
31 And the Lord said: “Simon, Simon! Behold, Satan has asked for you, so that he may sift you like wheat.
Simon, Simon, høyr kva eg segjer: Satan kravde å få sælda dykk liksom korn.
32 But I have prayed for you, so that your faith may not fail, and so that you, once converted, may confirm your brothers.”
Men eg hev bede for deg at trui di ikkje må trjota, og når du ein gong vender um, so styrk brørne dine!»
33 And he said to him, “Lord, I am prepared to go with you, even to prison and to death.”
«Herre, » sagde Peter, «med deg gjeng eg gjerne både i fangehus og i dauden.»
34 And he said, “I say to you, Peter, the rooster will not crow this day, until you have three times denied that you know me.” And he said to them,
«Eg segjer deg, Peter, » svara Herren: «Hanen gjel ikkje i natt, fyrr du tri gonger hev neitta at du kjenner meg.»
35 “When I sent you without money or provisions or shoes, did you lack anything?”
So sagde han til deim: «Då eg sende dykk i veg forutan pung og skreppa og skor, vanta de då nokon ting?» «Ingen ting, » svara dei.
36 And they said, “Nothing.” Then he said to them: “But now, let whoever has money take it, and likewise with provisions. And whoever does not have these, let him sell his coat and buy a sword.
«Men no lyt den som hev pung taka honom med, » sagde han, «og like eins den som hev skreppa, og den som ikkje hev noko sverd, lyt selja kjolen sin og kjøpa seg eit.
37 For I say to you, that what has been written must still be fulfilled in me: ‘And he was esteemed with the wicked.’ Yet even these things about me have an end.”
For eg segjer dykk at på meg lyt det sannast det ordet som stend skrive: «Og han vart rekna millom brotsmenner.» For med meg lid det mot enden.»
38 So they said, “Lord, behold, there are two swords here.” But he said to them, “It is sufficient.”
«Herre, » sagde dei, «sjå her er tvo sverd.» «Det er nok, » svara han.
39 And departing, he went out, according to his custom, to the Mount of Olives. And his disciples also followed him.
So gjekk han ut og tok vegen til Oljeberget, som han var van ved; og læresveinarne fylgde og med.
40 And when he had arrived at the place, he said to them: “Pray, lest you enter into temptation.”
Då han var komen dit, sagde han til deim: «Bed at de ikkje må koma i freisting!»
41 And he was separated from them by about a stone’s throw. And kneeling down, he prayed,
Han drog seg ifrå deim so langt som eit steinkast og lagde seg på kne og bad:
42 saying: “Father, if you are willing, take this chalice away from me. Yet truly, let not my will, but yours, be done.”
«Fader, um du vilde taka denne skåli ifrå meg! Men lat det ikkje vera som eg vil, berre som du vil!»
43 Then an Angel appeared to him from heaven, strengthening him. And being in agony, he prayed more intensely;
Ein engel frå himmelen synte seg for honom og styrkte honom.
44 and so his sweat became like drops of blood, running down to the ground.
Og i si såre hjartekvida bad han endå heitare, og sveiten hans vart som blodsdråpar, som fall ned på jordi.
45 And when he had risen up from prayer and had gone to his disciples, he found them sleeping out of sorrow.
So reiste han seg frå bøni. Då han kom til læresveinarne, såg han at dei hadde sovna av sorg.
46 And he said to them: “Why are you sleeping? Rise up, pray, lest you enter into temptation.”
Då sagde han til deim: «Kvi søv de? Statt upp, og bed at de ikkje må koma i freisting!»
47 While he was still speaking, behold, a crowd arrived. And he who is called Judas, one of the twelve, went ahead of them and approached Jesus, in order to kiss him.
Fyrr han hadde tala ut, fekk han sjå ein flokk som kom; han som heitte Judas - ein av dei tolv - gjekk fyre deim og kom burtåt Jesus, vilde kyssa honom.
48 And Jesus said to him, “Judas, do you betray the Son of man with a kiss?”
Då sagde Jesus til honom: «Judas, svik du Menneskjesonen med ein kyss?»
49 Then those who were around him, realizing what was about to happen, said to him: “Lord, shall we strike with the sword?”
Då dei som var ikring honom såg korleis det bar i veg, sagde dei: «Herre, skal me slå til med sverdet?»
50 And one of them struck the servant of the high priest and cut off his right ear.
Og ein av deim hogg til tenaren åt øvstepresten, og sneidde av honom det høgre øyra.
51 But in response, Jesus said, “Permit even this.” And when he had touched his ear, he healed him.
Då tok Jesus til ords og sagde: «Lat det vera nok med det!» Og han tok burtpå øyra hans og lækte honom.
52 Then Jesus said to the leaders of the priests, and the magistrates of the temple, and the elders, who had come to him: “Have you gone out, as if against a thief, with swords and clubs?
So sagde han til deim som var komne og skulde taka honom, øvsteprestarne og tempelhovdingarne og styresmennerne: «De kjem med sverd og stavar som eg skulde vera ein røvar!
53 When I was with you each day in the temple, you did not extend your hands against me. But this is your hour and that of the power of darkness.”
Den tid eg var saman med dykk i templet dag etter dag, då baud de’kje til å gripa meg. Men no er det dykkar time, no er det myrkret som råder.»
54 And apprehending him, they led him to the house of the high priest. Yet truly, Peter followed at a distance.
So tok dei honom og førde honom burt og inn i garden åt øvstepresten; og Peter fylgde eit langt stykke etter.
55 Now as they were sitting around a fire, which had been kindled in the middle of the atrium, Peter was in their midst.
Dei hadde gjort upp ein eld midt i gardsromet og sett seg ikring, og Peter sette seg midt ibland deim.
56 And when a certain woman servant had seen him sitting in its light, and had looked at him intently, she said, “This one was also with him.”
Med han sat der i ljoset, vart ei tenestgjenta var honom; ho stirde på honom og sagde: «Denne var og med honom!»
57 But he denied him by saying, “Woman, I do not know him.”
Men han neitta og sagde: «Eg kjenner honom ikkje, kvinna!»
58 And after a little while, another one, seeing him, said, “You also are one of them.” Yet Peter said, “O man, I am not.”
Eit lite bil etter vart ein annan var honom og sagde: «Du er og ein av deim!» «Nei, mann, det er eg ikkje!» svara Peter.
59 And after the interval of about one hour had passed, someone else affirmed it, saying: “Truly, this one also was with him. For he is also a Galilean.”
Då um lag ein time var liden, var det ein til som sanna det og sagde: «Jau visst var denne og med honom; han er då ein galilæar.»
60 And Peter said: “Man, I do not know what you are saying.” And at once, while he was still speaking, the rooster crowed.
«Eg veit’kje kva du talar um, mann!» sagde Peter. Og straks, fyrr han hadde tala ut, gol hanen.
61 And the Lord turned around and looked at Peter. And Peter remembered the word of the Lord that he had said: “For before the rooster crows, you will deny me three times.”
Då vende Herren seg og såg på Peter; og Peter kom i hug det ordet Herren hadde sagt til honom: «Fyrr hanen gjel i natt, hev du avneitta meg tri gonger.»
62 And going out, Peter wept bitterly.
Og han gjekk ut og gret sårt.
63 And the men who were holding him ridiculed him and beat him.
Dei mennerne som heldt Jesus, spotta honom og slo honom.
64 And they blindfolded him and repeatedly struck his face. And they questioned him, saying: “Prophesy! Who is it that struck you?”
Dei kasta eit klæde yver honom og spurde: «Kven var det som slo deg? Seg oss det, du som er ein profet!»
65 And blaspheming in many other ways, they spoke against him.
Og mange andre hædingsord tala dei til honom.
66 And when it was daytime, the elders of the people, and the leaders of the priests, and the scribes convened. And they led him into their council, saying, “If you are the Christ, tell us.”
Då det vart dag, kom styresmennerne åt folket i hop, og øvsteprestarne og dei skriftlærde; dei førde honom fram i rådsmøtet sitt
67 And he said to them: “If I tell you, you will not believe me.
og sagde: «Er du Messias, so seg oss det!» «Um eg segjer det åt dykk, trur de det ikkje, » svara han,
68 And if I also question you, you will not answer me. Neither will you release me.
«og um eg spør, svarar de ikkje.
69 But from this time, the Son of man will be sitting at the right hand of the power of God.”
Men heretter skal Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Guds allmagt.»
70 Then they all said, “So you are the Son of God?” And he said. “You are saying that I am.”
Då spurde dei alle: «Er du då Guds Son?» Han svara: «De segjer det, og eg er det.»
71 And they said: “Why do we still require testimony? For we have heard it ourselves, from his own mouth.”
«Kva skal me med fleire vitnemål?» sagde dei då; «no høyrde me det av hans eigen munn!»
