Luke 16
1 And he also said to his disciples: “A certain man was wealthy, and he had a steward of his estate. And this man was accused to him of having dissipated his goods.
Han sagde og til læresveinarne: «Det var ein gong ein rik mann som hadde ein hushaldar. Og folk kom til honom og klaga på hushaldaren, og sagde at han øydde burt midelen hans.
2 And he called him and said to him: ‘What is this that I hear about you? Give an account of your stewardship. For you can no longer be my steward.’
Då kalla han hushaldaren fyre seg og sagde til honom: «Kva er det no eg høyrer um deg? Gjer rekneskap for styringi di, for du kann ikkje standa fyre huset mitt lenger!»
3 And the steward said within himself: ‘What shall I do? For my lord is taking the stewardship away from me. I am not strong enough to dig. I am too ashamed to beg.
Hushaldaren tenkte med seg: «Kva skal eg gjera, sidan herren min segjer meg ut or tenesta? Eg orkar ikkje å grava, eg skjemmest ved å tigga.
4 I know what I will do so that, when I have been removed from the stewardship, they may receive me into their houses.’
Jau, no veit eg kva eg vil gjera, so dei skal taka meg til seg når eg vert avsett!»
5 And so, calling together each one of his lord’s debtors, he said to the first, ‘How much do you owe my lord?’
So kalla han skuldmennerne åt herren sin til seg, ein for ein, og sagde til den fyrste: «Kor mykje er du skuldig husbonden min?»
6 So he said, ‘One hundred jars of oil.’ And he said to him, ‘Take your invoice, and quickly, sit down and write fifty.’
«Hundrad anker olje, » svara han. «Her hev du skuldbrevet ditt, » sagde hushaldaren; «set deg ned og skriv snøgt: femti!»
7 Next, he said to another, ‘In truth, how much do you owe?’ And he said, ‘One hundred measures of wheat.’ He said to him, ‘Take your record books, and write eighty.’
So spurde han ein annan: «Enn du, kor mykje er du skuldig?» - «Hundrad tunnor kveite, » svara han. «Her hev du skuldbrevet ditt; skriv: åtteti!» sagde hushaldaren.
8 And the lord praised the iniquitous steward, in that he had acted prudently. For the sons of this age are more prudent with their generation than are the sons of light. (aiōn g165)
Og Herren rosa uærlege hushaldaren for di han hadde fare klokt åt. For denne verdsens born er klokare til å stella seg med sine jamlikar enn ljossens born er. (aiōn g165)
9 And so I say to you, make friends for yourself using iniquitous mammon, so that, when you will have passed away, they may receive you into the eternal tabernacles. (aiōnios g166)
Og eg segjer dykk: Vinn dykk vener med den urettferdige Mammon, so dei kann taka imot dykk i dei ævelege heimarne når han tryt! (aiōnios g166)
10 Whoever is faithful in what is least, is also faithful in what is greater. And whoever is unjust in what is small, is also unjust in what is greater.
Den som er tru i smått, er og tru i stort, og den som er uærleg i smått, er og uærleg i stort.
11 So then, if you have not been faithful with iniquitous mammon, who will trust you with what is true?
Hev de no ikkje vore true med den urettferdige Mammon, kven vil då tru den rette rikdomen åt dykk?
12 And if you have not been faithful with what belongs to another, who will give you what is yours?
Og hev de ikkje vore true med det som høyrer andre til, kven vil då gjeva dykk noko de sjølve kann eiga?
13 No servant is able to serve two lords. For either he will hate the one and love the other, or he will cling to the one and despise the other. You cannot serve God and mammon.”
Ingen tenar kann tena tvo herrar; for anten vil han hata den eine og elska den andre, eller halda seg til den eine og vanvyrda hin. De kann ikkje tena både Gud og Mammon.»
14 But the Pharisees, who were greedy, were listening to all these things. And they ridiculed him.
Alt dette høyrde farisæarane på, og pengekjære som dei var, frynte dei åt honom.
15 And he said to them: “You are the ones who justify yourselves in the sight of men. But God knows your hearts. For what is lifted up by men is an abomination in the sight of God.
Då sagde han til deim: «De er dei som fær folk til å tru at de er rettferdige; men Gud kjenner hjarta dykkar; for det som er høgt i folkeaugo, er ein styggedom for Gud.
16 The law and the prophets were until John. Since then, the kingdom of God is being evangelized, and everyone acts with violence toward it.
Lovi og profetarne rådde alt til Johannes kom; frå den tid hev fagnadbodet um Guds rike vore kunngjort, og kvar og ein bryt seg inn i det med magt.
17 But it is easier for heaven and earth to pass away, than for one dot of the law to fall away.
Men det vil lettare henda at himmelen og jordi forgjengst enn at ein einaste prikk i lovi fell burt.
18 Everyone who divorces his wife and marries another commits adultery. And whoever marries her who has been divorced by her husband commits adultery.
Kvar den som skil seg frå kona si og giftar seg med ei onnor, gjer hor, og den som gifter seg med ei fråskild, gjer hor.
19 A certain man was wealthy, and he was clothed in purple and in fine linen. And he feasted splendidly every day.
Det var ein gong ein rik mann; han klædde seg i purpur og fint lin, og heldt gaman og fest dag etter dag.
20 And there was a certain beggar, named Lazarus, who lay at his gate, covered with sores,
Og ein fatig mann som heitte Lasarus, låg utmed porten hans, full av verkjesår,
21 wanting to be filled with the crumbs which were falling from the wealthy man’s table. But no one gave it to him. And even the dogs came and licked his sores.
og stunda etter å få metta seg med det som fall frå bordet åt rikingen; men jamvel hundarne kom og sleikte såri hans.
22 Then it happened that the beggar died, and he was carried by the Angels into the bosom of Abraham. Now the wealthy man also died, and he was entombed,
So hende det at den fatige døydde, og englarne bar honom av stad og lagde honom ved Abrahams barm. Den rike døydde og, og vart gravlagd.
23 in Hell. Then lifting up his eyes, while he was in torments, he saw Abraham far away, and Lazarus in his bosom. (Hadēs g86)
Som han no slo upp augo sine i helheimen, der han låg og pintest, ser han Abraham langt burte, og Lasarus innmed barmen hans. (Hadēs g86)
24 And crying out, he said: ‘Father Abraham, take pity on me and send Lazarus, so that he may dip the tip of his finger in water to refresh my tongue. For I am tortured in this fire.’
Då ropa han: «Fader Abraham, gjer sælebot på meg! Send Lasarus so han kann duppa fingertuppen sin i vatn og svala tunga mi! For eg lid fælt i den logen.»
25 And Abraham said to him: ‘Son, recall that you received good things in your life, and in comparison, Lazarus received bad things. But now he is consoled, and truly you are tormented.
«Kom i hug, min son, » svara Abraham, «at du fekk det gode du ynskte deg i di livetid, og Lasarus like eins det som vondt var. Men no vert han trøysta her, og du lid vondt.
26 And besides all this, between us and you a great chasm has been established, so that those who might want to cross from here to you are not able, nor can someone cross from there to here.’
Og attåt alt det er det lagt ein stor avgrunn millom oss og dykk, so dei som vil fara herifrå yver til dykk, dei kann ikkje; ikkje heller kann nokon koma derifrå yver til oss.»
27 And he said: ‘Then, father, I beg you to send him to my father’s house, for I have five brothers,
«So bed eg deg, fader, » sagde den rike, «at du vil senda han til farshuset mitt!
28 so that he may testify to them, lest they also come into this place of torments.’
Eg hev fem brør, lat honom vitna for deim, so ikkje dei og skal koma til denne pinslestaden!»
29 And Abraham said to him: ‘They have Moses and the prophets. Let them listen to them.’
«Dei hev Moses og profetarne, » svara Abraham; «dei kann høyra på deim.»
30 So he said: ‘No, father Abraham. But if someone were to go to them from the dead, they would repent.’
«Å nei, fader Abraham!» sagde han; «men kjem nokon til deim frå dei daude, so gjer dei bot.»
31 But he said to him: ‘If they will not listen to Moses and the prophets, neither will they believe even if someone has resurrected from the dead.’”
Då sagde Abraham: «Høyrer dei ikkje på Moses og profetarne, so trur dei ikkje heller um nokon stend upp frå dei daude.»»
