< Lamentations 5 >
1 Remember, O Lord, what has befallen us. Consider and look kindly upon our disgrace.
Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
2 Our inheritance has been turned over to foreigners; our houses to outsiders.
Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
3 We have become orphans without a father; our mothers are like widows.
Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
4 We paid for our drinking water. We acquired our wood for a price.
Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
5 We were dragged by our necks. Being weary, no rest was given to us.
Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
6 We have given our hand to Egypt and to the Assyrians, so that we may be satisfied with bread.
Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
7 Our fathers have sinned, and are not. And we have carried their iniquities.
Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
8 Servants have become rulers over us. There was no one to redeem us from their hand.
Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
9 We obtained our bread at the risk of our lives, before the face of the sword, in the wilderness.
Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
10 Our skin was burned, as if by an oven, before the face of the tempest of the famine.
Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
11 They humiliated the women in Zion and the virgins in the cities of Judah.
Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
12 The leaders were suspended by their hand. They were not ashamed before the faces of the elders.
Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
13 They have sexually abused the adolescents, and the children were corrupted in the wood.
Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
14 The elders have ceased from the gates, the youths from the choir of the psalms.
Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
15 The gladness of our heart has failed, our singing has been turned into mourning.
Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
16 The crown has fallen from our head. Woe to us, for we have sinned.
Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
17 Because of this, our heart became gloomy; for this reason, our eyes have been darkened:
Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
18 because of mount Zion, because it was ruined. Foxes have wandered upon it.
for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
19 But you, O Lord, shall remain for eternity, your throne from generation to generation.
Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
20 Why would you forget us forever? Why would you forsake us for a long time?
Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
21 Convert us, O Lord, to you, and we shall be converted. Renew our days, as from the beginning.
Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
22 But you have utterly rejected us; you are vehemently angry against us.
For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.