< John 6 >
1 After these things, Jesus traveled across the sea of Galilee, which is the Sea of Tiberias.
Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
2 And a great multitude was following him, for they saw the signs that he was accomplishing toward those who were infirm.
Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
3 Therefore, Jesus went onto a mountain, and he sat down there with his disciples.
Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
4 Now the Passover, the feast day of the Jews, was near.
Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
5 And so, when Jesus had lifted up his eyes and had seen that a very great multitude came to him, he said to Philip, “From where should we buy bread, so that these may eat?”
Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
6 But he said this to test him. For he himself knew what he would do.
Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
7 Philip answered him, “Two hundred denarii of bread would not be sufficient for each of them to receive even a little.”
«Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
8 One of his disciples, Andrew, the brother of Simon Peter, said to him:
Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
9 “There is a certain boy here, who has five barley loaves and two fish. But what are these among so many?”
«Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
10 Then Jesus said, “Have the men sit down to eat.” Now, there was much grass in that place. And so the men, in number about five thousand, sat down to eat.
«Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
11 Therefore, Jesus took the bread, and when he had given thanks, he distributed it to those who were sitting down to eat; similarly also, from the fish, as much as they wanted.
Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
12 Then, when they were filled, he said to his disciples, “Gather the fragments that are left over, lest they be lost.”
Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
13 And so they gathered, and they filled twelve baskets with the fragments of the five barley loaves, which were left over from those who had eaten.
So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
14 Therefore, those men, when they had seen that Jesus had accomplished a sign, they said, “Truly, this one is the Prophet who is to come into the world.”
Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
15 And so, when he realized that they were going to come and take him away and make him king, Jesus fled back to the mountain, by himself alone.
Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
16 Then, when evening arrived, his disciples descended to the sea.
Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
17 And when they had climbed into a boat, they went across the sea to Capernaum. And darkness had now arrived, and Jesus had not returned to them.
dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
18 Then the sea was stirred up by a great wind that was blowing.
Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
19 And so, when they had rowed about twenty-five or thirty stadia, they saw Jesus walking on the sea, and drawing near to the boat, and they were afraid.
Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
20 But he said to them: “It is I. Do not be afraid.”
men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
21 Therefore, they were willing to receive him into the boat. But immediately the boat was at the land to which they were going.
Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
22 On the next day, the crowd which was standing across the sea saw that there were no other small boats in that place, except one, and that Jesus had not entered into the boat with his disciples, but that his disciples had departed alone.
Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
23 Yet truly, other boats came over from Tiberias, next to the place where they had eaten the bread after the Lord gave thanks.
Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
24 Therefore, when the crowd had seen that Jesus was not there, nor his disciples, they climbed into the small boats, and they went to Capernaum, seeking Jesus.
Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
25 And when they had found him across the sea, they said to him, “Rabbi, when did you come here?”
og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
26 Jesus answered them and said: “Amen, amen, I say to you, you seek me, not because you have seen signs, but because you have eaten from the bread and were satisfied.
Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
27 Do not work for food that perishes, but for that which endures to eternal life, which the Son of man will give to you. For God the Father has sealed him.” (aiōnios )
Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios )
28 Therefore, they said to him, “What should we do, so that we may labor in the works of God?”
Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
29 Jesus responded and said to them, “This is the work of God, that you believe in him whom he sent.”
Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
30 And so they said to him: “Then what sign will you do, so that we may see it and believe in you? What will you work?
Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
31 Our fathers ate manna in the desert, just as it has been written, ‘He gave them bread from heaven to eat.’”
Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
32 Therefore, Jesus said to them: “Amen, amen, I say to you, Moses did not give you bread from heaven, but my Father gives you the true bread from heaven.
Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
33 For the bread of God is he who descends from heaven and gives life to the world.”
for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
34 And so they said to him, “Lord, give us this bread always.”
Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
35 Then Jesus said to them: “I am the bread of life. Whoever comes to me shall not hunger, and whoever believes in me shall never thirst.
Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
36 But I say to you, that even though you have seen me, you do not believe.
Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
37 All that the Father gives to me shall come to me. And whoever comes to me, I will not cast out.
Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
38 For I descended from heaven, not to do my own will, but the will of him who sent me.
for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
39 Yet this is the will of the Father who sent me: that I should lose nothing out of all that he has given to me, but that I should raise them up on the last day.
og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
40 So then, this is the will of my Father who sent me: that everyone who sees the Son and believes in him may have eternal life, and I will raise him up on the last day.” (aiōnios )
For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios )
41 Therefore, the Jews murmured about him, because he had said: “I am the living bread, who descended from heaven.”
Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
42 And they said: “Is this not Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? Then how can he say: ‘For I descended from heaven?’”
«Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
43 And so Jesus responded and said to them: “Do not choose to murmur among yourselves.
Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
44 No one is able to come to me, unless the Father, who has sent me, has drawn him. And I will raise him up on the last day.
Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
45 It has been written in the Prophets: ‘And they shall all be taught by God.’ Everyone who has listened and learned from the Father comes to me.
Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
46 Not that anyone has seen the Father, except he who is from God; this one has seen the Father.
Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
47 Amen, amen, I say to you, whoever believes in me has eternal life. (aiōnios )
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som trur, hev ævelegt liv. (aiōnios )
48 I am the bread of life.
Eg er livsens brød.
49 Your fathers ate manna in the desert, and they died.
Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
50 This is the bread which descends from heaven, so that if anyone will eat from it, he may not die.
her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
51 I am the living bread, who descended from heaven. If anyone eats from this bread, he shall live in eternity. And the bread that I will give is my flesh, for the life of the world.” (aiōn )
Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn )
52 Therefore, the Jews debated among themselves, saying, “How can this man give us his flesh to eat?”
Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
53 And so, Jesus said to them: “Amen, amen, I say to you, unless you eat the flesh of the Son of man and drink his blood, you will not have life in you.
Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
54 Whoever eats my flesh and drinks my blood has eternal life, and I will raise him up on the last day. (aiōnios )
Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios )
55 For my flesh is true food, and my blood is true drink.
For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
56 Whoever eats my flesh and drinks my blood abides in me, and I in him.
Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
57 Just as the living Father has sent me and I live because of the Father, so also whoever eats me, the same shall live because of me.
Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
58 This is the bread that descends from heaven. It is not like the manna that your fathers ate, for they died. Whoever eats this bread shall live forever.” (aiōn )
Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn )
59 He said these things when he was teaching in the synagogue at Capernaum.
Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
60 Therefore, many of his disciples, upon hearing this, said: “This saying is difficult,” and, “Who is able to listen to it?”
Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
61 But Jesus, knowing within himself that his disciples were murmuring about this, said to them: “Does this offend you?
Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
62 Then what if you were to see the Son of man ascending to where he was before?
Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
63 It is the Spirit who gives life. The flesh does not offer anything of benefit. The words that I have spoken to you are spirit and life.
Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
64 But there are some among you who do not believe.” For Jesus knew from the beginning who were unbelieving and which one would betray him.
men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
65 And so he said, “For this reason, I said to you that no one is able to come to me, unless it has been given to him by my Father.”
Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
66 After this, many of his disciples went back, and they no longer walked with him.
For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
67 Therefore, Jesus said to the twelve, “Do you also want to go away?”
Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
68 Then Simon Peter answered him: “Lord, to whom would we go? You have the words of eternal life. (aiōnios )
Simon Peter svara: «Herre, kven skulde me ganga til? Du hev det ævelege livs ord, (aiōnios )
69 And we have believed, and we recognize that you are the Christ, the Son of God.”
og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
70 Jesus answered them: “Have I not chosen you twelve? And yet one among you is a devil.”
«Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
71 Now he was speaking about Judas Iscariot, the son of Simon. For this one, even though he was one of the twelve, was about to betray him.
Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.