John 4
1 And so, when Jesus realized that the Pharisees had heard that Jesus made more disciples and baptized more than John,
Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes
2 (though Jesus himself was not baptizing, but only his disciples)
- dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -
3 he left behind Judea, and he traveled again to Galilee.
da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.
4 Now he needed to cross through Samaria.
Han måtte da reise gjennem Samaria.
5 Therefore, he went into a city of Samaria which is called Sychar, near the estate which Jacob gave to his son Joseph.
Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;
6 And Jacob’s well was there. And so Jesus, being tired from the journey, was sitting in a certain way on the well. It was about the sixth hour.
og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.
7 A woman of Samaria arrived to draw water. Jesus said to her, “Give me to drink.”
En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!
8 For his disciples had gone into the city in order to buy food.
Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.
9 And so, that Samaritan woman said to him, “How is it that you, being a Jew, are requesting a drink from me, though I am a Samaritan woman?” For the Jews do not associate with the Samaritans.
Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.
10 Jesus responded and said to her: “If you knew the gift of God, and who it is who is saying to you, ‘Give me to drink,’ perhaps you would have made a request of him, and he would have given you living water.”
Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.
11 The woman said to him: “Lord, you do not have anything with which to draw water, and the well is deep. From where, then, do you have living water?
Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?
12 Surely, you are not greater than our father Jacob, who gave us the well and who drank from it, with his sons and his cattle?”
Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?
13 Jesus responded and said to her: “All who drink from this water will thirst again.
Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;
15 The woman said to him, “Lord, give me this water, so that I may not thirst and may not come here to draw water.”
Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!
16 Jesus said to her, “Go, call your husband, and return here.”
Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!
17 The woman responded and said, “I have no husband.” Jesus said to her: “You have spoken well, in saying, ‘I have no husband.’
Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;
18 For you have had five husbands, but he whom you have now is not your husband. You have spoken this in truth.”
for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.
19 The woman said to him: “Lord, I see that you are a Prophet.
Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.
20 Our fathers worshipped on this mountain, but you say that Jerusalem is the place where one ought to worship.”
Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.
21 Jesus said to her: “Woman, believe me, the hour is coming when you shall worship the Father, neither on this mountain, nor in Jerusalem.
Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.
22 You worship what you do not know; we worship what we do know. For salvation is from the Jews.
I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;
23 But the hour is coming, and it is now, when true worshippers shall worship the Father in spirit and in truth. For the Father also seeks such persons who may worship him.
men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.
24 God is Spirit. And so, those who worship him must worship in spirit and in truth.”
Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
25 The woman said to him: “I know that the Messiah is coming (who is called the Christ). And then, when he will have arrived, he will announce everything to us.”
Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.
26 Jesus said to her: “I am he, the one who is speaking with you.”
Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!
27 And then his disciples arrived. And they wondered that he was speaking with the woman. Yet no one said: “What are you seeking?” or, “Why are you talking with her?”
Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?
28 And so the woman left behind her water jar and went into the city. And she said to the men there:
Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:
29 “Come and see a man who has told me all the things that I have done. Is he not the Christ?”
Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?
30 Therefore, they went out of the city and came to him.
De gikk ut av byen og var på veien til ham.
31 Meanwhile, the disciples petitioned him, saying, “Rabbi, eat.”
Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!
32 But he said to them, “I have food to eat which you do not know.”
Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.
33 Therefore, the disciples said to one another, “Could someone have brought him something to eat?”
Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?
34 Jesus said to them: “My food is to do the will of the One who sent me, so that I may perfect his work.
Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.
35 Do you not say, ‘There are still four months, and then the harvest arrives?’ Behold, I say to you: Lift up your eyes and look at the countryside; for it is already ripe for the harvest.
Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
36 For he who reaps, receives wages and gathers fruit unto eternal life, so that both he who sows and he who reaps may rejoice together. (aiōnios g166)
Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen; (aiōnios g166)
37 For in this the word is true: that it is one who sows, and it is another who reaps.
for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.
38 I have sent you to reap that for which you did not labor. Others have labored, and you have entered into their labors.”
Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.
39 Now many of the Samaritans from that city believed in him, because of the word of the woman who was offering testimony: “For he told me all the things that I have done.”
Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.
40 Therefore, when the Samaritans had come to him, they petitioned him to lodge there. And he lodged there for two days.
Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.
41 And many more believed in him, because of his own word.
Og mange flere trodde for hans ords skyld,
42 And they said to the woman: “Now we believe, not because of your speech, but because we ourselves have heard him, and so we know that he is truly the Savior of the world.”
og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.
43 Then, after two days, he departed from there, and he traveled into Galilee.
Efter de to dager drog han derfra til Galilea;
44 For Jesus himself offered testimony that a Prophet has no honor in his own country.
for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.
45 And so, when he had arrived in Galilee, the Galileans received him, because they had seen all that he had done at Jerusalem, in the day of the feast. For they also went to the feast day.
Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.
46 Then he went again into Cana of Galilee, where he made water into wine. And there was a certain ruler, whose son was sick at Capernaum.
Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;
47 Since he had heard that Jesus came to Galilee from Judea, he sent to him and begged him to come down and heal his son. For he was beginning to die.
da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.
48 Therefore, Jesus said to him, “Unless you have seen signs and wonders, you do not believe.”
Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.
49 The ruler said to him, “Lord, come down before my son dies.”
Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!
50 Jesus said to him, “Go, your son lives.” The man believed the word that Jesus spoke to him, and so he went away.
Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.
51 Then, as he was going down, his servants met him. And they reported to him, saying that his son was alive.
Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.
52 Therefore, he asked them at which hour he had become better. And they said to him, “Yesterday, at the seventh hour, the fever left him.”
Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.
53 Then the father realized that it was at the same hour that Jesus said to him, “Your son lives.” And both he and his entire household believed.
Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.
54 This next sign was the second that Jesus accomplished, after he had arrived in Galilee from Judea.
Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.
