John 13
1 Before the feast day of the Passover, Jesus knew that the hour was approaching when he would pass from this world to the Father. And since he had always loved his own who were in the world, he loved them unto the end.
Det var straks fyre påskehøgtidi: Jesus visste at hans time var komen då han skulde fara burt frå denne verdi og heim til Faderen, og som han hadde elska sine eigne, som var i verdi, so elska han deim til enden.
2 And when the meal had taken place, when the devil had now put it into the heart of Judas Iscariot, the son of Simon, to betray him,
Då dei heldt kveldverd, og djevelen alt hadde skote det i hugen på Judas Simonsson Iskariot at han skulde svika honom,
3 knowing that the Father had given all things into his hands and that he came from God and was going to God,
og då Jesus visste at Faderen hadde gjeve alt i hans hender, og at han var komen frå Gud og gjekk til Gud,
4 he rose up from the meal, and he set aside his vestments, and when he had received a towel, he wrapped it around himself.
so reiser han seg frå bordet og legg av seg kjolen sin, og tek eit handklæde og batt um seg;
5 Next he put water into a shallow bowl, and he began to wash the feet of the disciples and to wipe them with the towel with which he was wrapped.
so slær han vatn i vaskarfatet og tok til å två føterne åt læresveinarne og turka dei med handklædet som han hadde bunde kring livet.
6 And then he came to Simon Peter. And Peter said to him, “Lord, would you wash my feet?”
Han kjem då til Simon Peter, og han segjer til honom: «Herre, tvær du mine føter?»
7 Jesus responded and said to him: “What I am doing, you do not now understand. But you shall understand it afterward.”
Jesus svara honom so: «Kva det er eg gjer, veit du ikkje no, men du skal skyna det sidan.»
8 Peter said to him, “You shall never wash my feet!” Jesus answered him, “If I do not wash you, you will have no place with me.” (aiōn g165)
«Aldri i verdi skal du två mine føter, » segjer Peter. «Dersom eg ikkje tvær deg, hev du ingen ting i hop med meg, » svara Jesus. (aiōn g165)
9 Simon Peter said to him, “Then Lord, not only my feet, but also my hands and my head!”
Simon Peter segjer til honom: «Herre, ikkje berre føterne, men henderne og hovudet med!»
10 Jesus said to him: “He who is washed need only wash his feet, and then he will be entirely clean. And you are clean, but not all.”
«Den som hev lauga seg, treng ikkje två anna enn føterne; elles er han heiltupp rein, » segjer Jesus; «og de er reine, men ikkje alle.»
11 For he knew which one would betray him. For this reason, he said, “You are not all clean.”
Han visste kven som skulde svika honom; difor var det han sagde: «De er’kje reine alle.»
12 And so, after he washed their feet and received his vestments, when he had sat down at table again, he said to them: “Do you know what I have done for you?
Då han no hadde tvege føterne deira og teke på seg kjolen sin og sett seg til bords att, sagde han til deim: «Skynar de kva det er eg hev gjort med dykk?
13 You call me Teacher and Lord, and you speak well: for so I am.
De kallar meg «Meister» og «Herre, » og det segjer sant; for det er eg.
14 Therefore, if I, your Lord and Teacher, have washed your feet, you also ought to wash the feet of one another.
Hev no eg, herren og meisteren, tvege føterne dykkar, so lyt de og två føterne åt kvarandre.
15 For I have given you an example, so that just as I have done for you, so also should you do.
Det er eit mynster eg hev synt dykk; som eg gjorde med dykk, so skal de og gjera.
16 Amen, amen, I say to you, the servant is not greater than his Lord, and the apostle is not greater than he who sent him.
Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein tenar er ikkje større enn herren sin, og ein ærendsvein er ikkje større enn den som hev sendt honom.
17 If you understand this, you shall be blessed if you will do it.
Veit de det, so er de sæle, so sant de gjer etter det.
18 I am not speaking about all of you. I know those whom I have chosen. But this is so that the Scripture may be fulfilled, ‘He who eats bread with me shall lift up his heel against me.’
Eg talar ikkje um dykk alle; eg veit kven eg valde ut; men det var so Skrifti skulde sannast: «Den som et mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.»
19 And I tell you this now, before it happens, so that when it has happened, you may believe that I am.
Eg segjer dykk det alt no, fyrr det hev hendt, so de, når det hender, skal tru at eg er den eg er.
20 Amen, amen, I say to you, whoever receives anyone whom I send, receives me. And whoever receives me, receives him who sent me.”
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som tek imot ein eg sender, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg.»
21 When Jesus had said these things, he was troubled in spirit. And he bore witness by saying: “Amen, amen, I say to you, that one among you shall betray me.”
Då Jesus hadde sagt det, vart han uppøst i åndi, og sagde sterkt og ålvorsamt: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein av dykk kjem til å svika meg!»
22 Therefore, the disciples looked around at one another, uncertain about whom he spoke.
Læresveinarne såg på kvarandre og kunde ikkje skyna kven det var han meinte.
23 And leaning against the bosom of Jesus was one of his disciples, the one whom Jesus loved.
Ein av læresveinarne - den som Jesus elska - sat ved hans høgre sida.
24 Therefore, Simon Peter motioned to this one and said to him, “Who is it that he is speaking about?”
Honom gjer Simon Peter eit teikn til, og segjer til honom: «Seg kven det er han meiner!»
25 And so, leaning against the chest of Jesus, he said to him, “Lord, who is it?”
Han bøygde seg då næmare innåt Jesus, og segjer til honom: «Herre, kven er det?»
26 Jesus responded, “It is he to whom I shall extend the dipped bread.” And when he had dipped the bread, he gave it to Judas Iscariot, son of Simon.
«Det er han som eg gjev den biten eg no duppar i fatet, » svara Jesus. So duppar han biten, og tek og gjev honom til Judas Simonsson Iskariot.
27 And after the morsel, Satan entered into him. And Jesus said to him, “What you are going to do, do quickly.”
Og då han hadde fenge biten, då for Satan i honom. So segjer Jesus til honom: «Gjer det snart, det du vil gjera!»
28 Now none of those sitting at table knew why he had said this to him.
Men ingen av deim som sat med til bords, skyna kva han meinte med det han sagde til honom.
29 For some were thinking that, because Judas held the purse, that Jesus had told him, “Buy those things which are needed by us for the feast day,” or that he might give something to the needy.
Sidan det var Judas som hadde kassa, tenkte sume at Jesus vilde segja som so: «Kjøp det me treng til høgtidi!» eller at han skulde gjeva noko til dei fatige.
30 Therefore, having accepted the morsel, he went out immediately. And it was night.
Med det same Judas hadde teke mot biten, gjekk han ut. Det var natt.
31 Then, when he had gone out, Jesus said: “Now the Son of man has been glorified, and God has been glorified in him.
Då han var gjengen, sagde Jesus: «No er Menneskjesonen herleggjord, og Gud er herleggjord i honom.
32 If God has been glorified in him, then God will also glorify him in himself, and he will glorify him without delay.
Er Gud herleggjord i honom, so skal Gud og herleggjera honom i seg sjølv, og han skal herleggjera honom snart.
33 Little sons, for a brief while, I am with you. You shall seek me, and just as I said to the Jews, ‘Where I am going, you are not able to go,’ so also I say to you now.
Berre ei liti stund er eg endå hjå dykk, borni mine. De kjem til å leita etter meg, og som eg sagde til jødarne: «Dit eg gjeng, kann ikkje de koma, » so segjer eg no til dykk og.
34 I give you a new commandment: Love one another. Just as I have loved you, so also must you love one another.
Eit nytt bod gjev eg dykk: at de skal elska kvarandre; liksom eg hev elska dykk, so skal de og elska kvarandre.
35 By this, all shall recognize that you are my disciples: if you will have love for one another.”
På det skal alle skyna at de er mine læresveinar - på det at de hev kjærleik til kvarandre.»
36 Simon Peter said to him, “Lord, where are you going?” Jesus responded: “Where I am going, you are not able to follow me now. But you shall follow afterward.”
Simon Peter segjer til honom: «Herre, kvar gjeng du av?» Jesus svara: «Dit eg gjeng, kann du ikkje fylgja meg no, men du skal fylgja meg sidan.»
37 Peter said to him: “Why am I unable to follow you now? I will lay down my life for you!”
«Kvi kann eg ikkje fylgja deg straks, Herre?» segjer Peter; «eg vil gjeva mitt liv for deg!»
38 Jesus answered him: “You will lay down your life for me? Amen, amen, I say to you, the rooster will not crow, until you deny me three times.”
«Vil du gjeva ditt liv for meg?» svara Jesus; «det segjer eg deg for visst og sant: Hanen skal ikkje gala fyrr du hev avneitta meg tri gonger.»
