Job 9
1 And Job, responding, said:
Da tok Job til orde og sa:
2 Truly, I know that it is so, and that man cannot be justified compared with God.
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 If he chooses to contend with him, he is not able to respond to him once out of a thousand times.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 He is understanding in heart and mighty in strength; who has resisted him and yet had peace?
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 He has moved mountains, and those whom he overthrew in his fury did not know it.
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 He shakes the earth out of its place and its pillars tremble.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 He commands the sun and it does not rise, and he closes the stars as if under a seal.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 He alone extends the heavens, and he walks upon the waves of the sea.
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 He fashions Arcturus, and Orion, and Hyades, and the interior of the south.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 He accomplishes great and incomprehensible and miraculous things, which cannot be numbered.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 If he approaches me, I will not see him; if he departs, I will not understand.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 If he suddenly should question, who will answer him? Or who can say, “Why did you do so?”
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 God, whose wrath no one is able to resist, and under whom they bend who carry the world,
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 what am I then, that I should answer him and exchange words with him?
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 And if I now have any justice, I will not respond, but will beseech my judge.
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 And if he should listen to me when I call, I would not believe that he had heard my voice.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 For he will crush me in a whirlwind and multiply my wounds, even without cause.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 He does not permit my spirit to rest, and he fills me with bitterness.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 If strength is sought, he is most strong; if equity in judgment, no one would dare to give testimony for me.
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 If I wanted to justify myself, my own mouth will condemn me; if I would reveal my innocence, he would prove me depraved.
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 And if I now became simple, my soul would be ignorant even of this, and my life would weary me.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 There is one thing that I have said: both the innocent and the impious he consumes.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 If he scourges, let him kill all at once, and not laugh at the punishment of the innocent.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 Since the earth has been given into the hand of the impious, he covers the face of its judges; for if it is not him, then who is it?
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 My days have been swifter than a messenger; they have fled and have not seen goodness.
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 They have passed by like ships carrying fruits, just like an eagle flying to food.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 If I say: “By no means will I speak this way.” I change my face and I am tortured with sorrow.
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 I have dreaded all my works, knowing that you did not spare the offender.
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 Yet, if I am also just as impious, why have I labored in vain?
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 If I had been washed with snow-like waters, and my hands were shining like the cleanest thing,
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 yet you would plunge me in filth, and my own garments would abhor me.
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 For even I would not answer a man who were like myself, nor one who could be heard with me equally in judgment.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 There is no one who could both prevail in argument and in placing his hand between the two.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 Let him take his staff away from me, and let not the fear of him terrify me.
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 I will speak and I will not fear him, for in fearfulness I am not able to respond.
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
