Job 4
1 But Eliphaz the Themanite, answering, said:
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 If we start to speak to you, perhaps you will take it badly, but who can hold back the words he has conceived?
Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
3 Behold, you have taught many, and you have strengthened weary hands.
Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
4 Your words have reassured the wavering, and you have fortified the trembling knees.
dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
5 But now the scourge has overcome you, and you falter. It has touched you, and you are disturbed.
Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
6 Where is your reverence, your fortitude, your patience, and the perfection of your ways?
Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
7 Consider this, I beg you: who ever perished being innocent? Or when have the righteous been destroyed?
Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
8 In fact, I have instead seen those who work iniquity and who sow resentments, reap them,
Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
9 perishing by the breath of God, and being consumed by the wrath of his spirit.
De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
10 The roaring of the lion, and the voice of the lioness, and the teeth of young lions have been worn away.
Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
11 The tiger has perished because it does not have prey, and the young lions have been scattered.
Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
12 Furthermore, a word was spoken to me in secret, and, as if by theft, my ears received the pulse of its whisper.
Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
13 In the horror of a vision by night, when men are accustomed to be overtaken by a deep sleep,
under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
14 fear and trembling seized me and all my bones were terrified.
Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
15 And when a spirit passed before me, the hair on my body stood up.
Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
16 There appeared an image before my eyes, someone whose face I did not recognize, and I heard a voice like a gentle breeze.
Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
17 Should man be justified in relation to God, or will a man be more pure than his Maker?
Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
18 Behold, those who serve him are not steadfast, and in his angels he finds imperfection.
Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
19 How much more will those who live in houses of clay, which have an earthly foundation, be consumed like the moth?
hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
20 From morning all the way to evening, they will be cut down, and because no one understands, they will be destroyed without ceasing.
Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
21 But those who are left behind will be taken away from them; they will die, and not in wisdom.
Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
