Job 39
1 Do you know at what time the wild goats have given birth among the rocks, or do you observe the deer when they go into labor?
Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
2 Have you numbered the months since their conception, and do you know at what time they gave birth?
Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
3 They bend themselves for their offspring, and they give birth, and they emit roars.
De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
4 Their young are weaned and go out to feed; they depart and do not return to them.
Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
5 Who has set the wild ass free, and who has released his bonds?
Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
6 I have given a house in solitude to him, and his tabernacle is in the salted land.
det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
7 He despises the crowded city; he does not pay attention to the bellow of the tax collector.
Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
8 He looks around the mountains of his pasture, and he searches everywhere for green plants.
Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
9 Will the rhinoceros be willing to serve you, and will he remain in your stall?
Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
10 Can you detain the rhinoceros with your harness to plough for you, and will he loosen the soil of the furrows behind you?
Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
11 Will you put your faith in his great strength, and delegate your labors to him?
Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
12 Will you trust him to return to you the seed, and to gather it on your drying floor?
Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
13 The wing of the ostrich is like the wings of the heron, and of the hawk.
Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
14 When she leaves eggs behind in the earth, will you perhaps warm them in the dust?
Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
15 She forgets that feet may trample them, or that the beasts of the field may shatter them.
og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
16 She is hardened against her young, as if they were not hers; she has labored in vain, with no fear compelling her.
Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
17 For God has deprived her of wisdom; neither has he given her understanding.
For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
18 Yet, when the time is right, she raises her wings on high; she ridicules the horse and his rider.
Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
19 Will you supply strength to the horse, or envelope his throat with neighing?
Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
20 Will you alarm him as the locusts do? His panic is revealed by the display of his nostrils.
Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
21 He digs at the earth with his hoof; he jumps around boldly; he advances to meet armed men.
Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
22 He despises fear; he does not turn away from the sword.
Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
23 Above him, the quiver rattles, the spear and the shield shake.
Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
24 Seething and raging, he drinks up the earth; neither does he pause when the blast of the trumpet sounds.
Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
25 When he hears the bugle, he says, “Ha!” He smells the battle from a distance, the exhortation of the officers, and the battle cry of the soldiers.
Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
26 Does the hawk grow feathers by means of your wisdom, spreading her wings towards the south?
Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
27 Will the eagle lift herself up at your command and make her nest in steep places?
Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
28 She dwells among the rocks, and she lingers among broken boulders and inaccessible cliffs.
Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
29 From there, she looks for food, and her eyes catch sight of it from far away.
Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
30 Her young will drink blood, and wherever the carcass will be, she is there immediately.
Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
