Job 37
1 At this, my heart became frightened, and it has been moved from its place.
Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
2 Pay close attention to the alarm of his voice and to the sound that proceeds from his mouth.
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
3 He beholds everything under the heavens, and his light reaches beyond the ends of the earth.
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4 After this, a noise will sound; he will thunder with the voice of his greatness, and it will not be tracked down, yet his voice will be obeyed.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
5 God will thunder with his voice miraculously, for he performs great and unsearchable things.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6 He commands the snow to descend on earth, and the winter rains, and the shower of his strength.
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7 He signs the hand of all men, so that each one may know his works.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
8 The beast will enter his hiding-place, and he will remain in his cave.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
9 From the interior, a storm will come forth, and a cold winter from the north.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
10 As God breathes out, frost forms, and the waters are poured forth very widely again.
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
11 Crops desire clouds, and the clouds scatter their light.
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
12 It shines all around, wherever the will of him that governs them will lead, to anywhere he will command, over the whole face of the earth,
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
13 whether in one tribe, or in his own region, or in whatever place of his mercy that he will order them to be found.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
14 Listen to these things, Job. Stand up and consider the wonders of God.
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15 Do you know when God ordered the rains, so as to show the light of his clouds?
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
16 Do you know the great paths of the clouds, and the perfect sciences?
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
17 Are not your garments hot, when the south wind blows across the land?
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
18 Perhaps you have made the heavens with him, which are very solid, as if they had been cast from brass.
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
19 Reveal to us what we should say to him, for, of course, we are wrapped in darkness.
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
20 Who will explain to him the things that I am saying? Even while a man is still speaking, he will be devoured.
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
21 Although they do not see the light, the air will be thickened suddenly into clouds, and the wind, passing by, will drive them away.
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
22 Riches arrive from the north, and fearful praise reaches out to God.
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
23 We are not worthy to be able to find him. Great in strength, great in judgment, great in justice: he is indescribable.
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
24 Therefore, men will fear him, and all those who seem to themselves to be wise, will not dare to contemplate him.
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
