Job 31
1 I reached an agreement with my eyes, that I would not so much as think about a virgin.
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 For what portion should God from above hold for me, and what inheritance should the Almighty from on high keep?
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 Is not destruction held for the wicked and repudiation kept for those who work injustice?
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 Does he not examine my ways and number all my steps?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 If I have walked in vanity, or if my foot has hurried towards deceitfulness,
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 let him weigh me in a just balance, and let God know my simplicity.
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 If my steps have turned aside from the way, or if my heart has followed my eyes, or if a blemish has clung to my hands,
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 then may I sow, and let another consume, and let my offspring be eradicated.
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 If my heart has been deceived over a woman, or if I have waited in ambush at my friend’s door,
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 then let my wife be the harlot of another, and let other men lean over her.
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
11 For this is a crime and a very great injustice.
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 It is a fire devouring all the way to perdition, and it roots out all that springs forth.
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 If I have despised being subject to judgment with my servant or my maid, when they had any complaint against me,
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 then what will I do when God rises to judge, and, when he inquires, how will I respond to him?
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 Is not he who created me in the womb, also he who labored to make him? And did not one and the same form me in the womb?
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 If I have denied the poor what they wanted and have made the eyes of the widow wait;
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 if I have eaten my morsel of food alone, while orphans have not eaten from it;
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 (for from my infancy mercy grew with me, and it came out with me from my mother’s womb; )
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
19 if I have looked down on him who was perishing because he had no clothing and the poor without any covering,
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 if his sides have not blessed me, and if he were not warmed with the fleece of my sheep;
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 if I have lifted up my hand over an orphan, even when it might seem to me that I have the advantage over him at the gate;
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 then may my shoulder fall from its joint, and may my arm, with all its bones, be broken.
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 For I have always feared God, like waves flowing over me, whose weight I was unable to bear.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 If I have considered gold to be my strength, or if I have called purified gold ‘my Trust;’
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 if I have rejoiced over my great success, and over the many things my hand has obtained;
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 if I gazed upon the sun when it shined and the moon advancing brightly,
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 so that my heart rejoiced in secret and I kissed my hand with my mouth,
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
28 which is a very great iniquity and a denial against the most high God;
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 if I have been glad at the ruin of him who hated me and have exulted that evil found him,
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 for I have not been given my throat to sin by asking for a curse on his soul;
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 if the men around my tabernacle have not said: “He might give us some of his food, so that we will be filled,”
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 for the foreigner did not remain at the door, my door was open to the traveler;
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 if, as man does, I have hidden my sin and have concealed my iniquity in my bosom;
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 if I became frightened by an excessive crowd, and the disrespect of close relatives alarmed me, so that I would much rather have remained silent or have gone out the door;
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 then, would he grant me a hearing, so that the Almighty would listen to my desire, and he who judges would himself write a book,
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
36 which I would then carry on my shoulder and wrap around me like a crown?
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 With each of my steps, I would pronounce and offer it, as if to a prince.
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 So, if my land cries out against me, and if its furrows weep with it,
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 if I have used its fruits for nothing but money and have afflicted the souls of its tillers,
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 then, may thistles spring forth for me instead of grain, and thorns instead of barley. (This ended the words of Job.)
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
