Job 18
1 But Baldad the Suhite responded by saying:
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 How long will you throw around words? Understand first, and then let us speak.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Why have we been treated like mules, as if we were unworthy before you?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 You, who ruins your own soul in your fury, will the earth be forsaken because of you, and will the cliffs be moved from their place?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Will not the light of the impious be put out, and the flame of his fire refuse to shine?
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Light will become darkness in his tabernacle, and the lamp that is over him will be extinguished.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 His strong steps will be constrained, and his own counsel will cast him down uncontrollably.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 For he has caused his own feet to go into a net, and he has walked into its web.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 His heel will be held in a snare, and thirst will rage against him.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 A trap has been hidden for him in the earth, and a decoy, along his path.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Horrifying things will terrify him everywhere and will entangle his feet.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Let his strength be diminished by famine, and let starvation invade his ribs.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Let it devour the beauty of his skin; let the ancient death consume his arms.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 Let his confidence be torn away from his tabernacle, and let ruin trample over him like a king.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Let the companions of he who is not, dwell in his tabernacle; let brimstone rain down upon his tabernacle.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Let his roots be dried up from beneath him, and his harvest be crushed from above.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Let the memory of him perish from the earth, and let not his name be celebrated in the streets.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 He will expel him from light into darkness, and he will remove him from the world.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 Neither his offspring, nor his descendants, will exist among his people, nor will there be any remnants in his country.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 The last will be astonished at his day, and the first will be overcome with horror.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 And so, these are the tabernacles of the sinful, and this the place of he who does not know God.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
